MOSKVA-MØTER: Lega-leder Matteo Salvini har et nært forhold til Putin og Moskva. Kan det ha blitt for nært? Foto: Ivan Sekretarev / TT NYHETSBYRÅN

Kommentar

Salvinis Moskva-mare

På hver sin TV-kanal har Italias visestatsministre Matteo Salvini og Luigi Di Maio avvist regjeringskrise. Men de avviser også å snakke med hverandre.

Nye korrupsjonsanklager mot Salvinis parti La Lega kan bli dråpen som utløser regjeringens fall. Nylig ble hans mangeårige talsmann avslørt da han forsøkte å styre hemmelige penger fra Russland til det høyrepopulistiske partiet.

Onsdag innkalte parlamentet Matteo Salvini, som også er landets innenriksminister, til høring om de alvorlige anklagene. Der møtte han ikke opp. Dermed forlot regjeringspartnerne i den systemkritiske Femstjernersbevegelsen (M5S) nasjonalforsamlingen i protest.

les også

Italias sterke mann

Det dysfunksjonelle samarbeidet mellom Lega og M5S har aldri vært kjøligere. I tillegg til politisk uenighet om det meste, martres koalisjonen av personlige motsetninger. Partilederne Salvini og Luigi Di Maio har ikke møttes på flere uker, og kommuniserer via utskjellinger på sosiale medier.

Det er talende at begge parter prøver å dra nytte av den gjensidige tillitskrisen. Salvini har for tiden gode meningsmålinger, som ville vært drahjelp i et nyvalg. Samtidig trenger han en lynavleder. Den eskalerende Moskva-maren får all oppmerksomhet.

les også

Game over for Italias populister?

M5S prøver på sin side å opprettholde fokus på Russland-sporet, i håp om å jekke ned Salvini og redusere Legas meningsmålte forsprang på 20 prosentpoeng. Luigi Di Maio truer vekselvis med å kaste kortene, og ikke å gjøre det, vel vitende om at president Sergio Mattarella misliker nyvalg.

Hvis regjeringen kollapser vil presidenten først sondere samarbeidsviljen hos de to største partiene. Etter valget i fjor er det M5S og sosialdemokratiske PD, som til sammen fikk 51, 4 prosent av stemmene. Siden sist har det tilflytt PD ny ledelse og M5S regjeringserfaring.

les også

Italia nedgraderes, men nekter å lage nytt budsjett

Salvini kan risikere å miste den enorme innflytelse han tross alt har som Italias faktiske leder i dagens regjering dersom han provoserer frem en krise. Samtidig er han tydelig lei av å bli blokkert av egen regjering.

Dersom han skal ha håp om nyvalg i september for å kunne ta kontroll over statsbudsjettet i oktober, må han senest neste uke meddele presidenten at Lega trekker seg. Men tør han gamble på det? Og hva med det som nå formelt er blitt en italiensk Russland-etterforskning.

les også

Media strupes

Helt siden gravejournalistene i det italienske ukemagasinet L’Espresso i februar avslørte at Matteo Salvinis tidligere talsmann og nære medarbeider gjennom 25 år, Gianluca Savoini, hadde vært til stede på et konspirativt møte i Moskva høsten 2018, har Lega-sjefen avvist alt.

Ifølge reportasjen var planen å selge russisk olje til et italiensk energiselskap via stråmenn. Dette skulle kanalisere en hemmelig avanse på mer enn en halv milliard kroner til konti disponert av La Lega.

Salvini har kalt oppslaget «fake news», men for noen dager siden ble lydopptak fra møtet i Moskva lekket av nettstedet BuzzFeed.

les også

Fake news-journalist blir kringkastingssjef

Da kunne man ikke bare høre Gianluca Savoinis stemme sammen med to andre identifiserte italienere, men også hvordan de snakket om Salvini og de forestående transaksjonene. Salvini selv var ikke til stede, og ingen har heller beskyldt ham for det

Men etter hvert som flere fakta har kommet for dagen, og jo mer Salvini har forsøkt å distansere seg fra Savoini, har nye brikker falt på plass.

For eksempel har ikke Salvini vært helt uvitende om Savionis bevegelser, slik han hevdet, og Savioni har ikke møtt Putin «tilfeldig», som da han la ut bilde av seg selv og den russiske presidenten under hans offisielle besøk i Roma nå i juli.

Statsminister Giuseppe Conte har nylig bekreftet at Savoinis invitasjon til mottakelsen med Putin 4. juli var utsendt fra Matteo Salvinis kontor.

les også

Salvini truer EU med russisk rulett

Russlandetterforskningen er nå blitt formalisert etter en rettskjennelse i Milano om å granske finansieringen av politiske partier. Her har Salvini allerede en sak gående etter at høyesterett i fjor kjente La Lega skyldig i urettmessig å ha tilegnet seg offentlige midler. Partiet er dømt til å tilbakebetale ca 500 millioner kr. til staten. 600 000 euro hvert år i 70 år.

Salvini har ikke hatt noen direkte befatning med denne saken, ettersom den henger sammen med hans forgjenger, den korrupsjonsdømte partigrunnleggeren Umberto Bossi, som sammen med sønnen og partiets kasserer underslo offentlig støtte.

les også

Frontkoalisjon

Salvini har likevel et pedagogisk problem siden sporene etter russisk innblanding er flere. Han er selv en stor beundrer av president Putin. De har møttes flere ganger, og Salvini ønsker å avslutte EU-sanksjonene mot Russland som ble innført da Putin annekterte Krim.

I tillegg til å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016, har russerne forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i minst 15 EU-land, ifølge en rapport fra det amerikanske Senatet. En metode for å destabilisere EU synes å være via finansiering av høyrepopulistiske grupperinger, som kan ødelegge Europaunionen innenfra.

les også

Carl I. Hagens russiske eventyr

Marine Le Pens parti Nasjonal Samling fikk i 2014 innvilget rundt 100 millioner kroner i lån fra Russland. Tidligere i år ble lederen for det høyreradikale Frihetspartiet i Østerrike, visekansler Heinz-Christian Strache avslørt da han forsøkte å kjøpe russisk politisk støtte i bytte mot offentlige kontrakter.

les også

Ytre høyre svekkes av ytre høyre

Før ble det gjerne sagt at en klient som ikke skjønte hvor dårlig sak han hadde, i hvert fall ble klar over det når han fikk Tor Erling Staff som forsvarer. I dette tilfellet kan det hende at alvoret nå har gått opp for Matteo Salvini idet retten i Milano har oppnevnt påtalemaktens Fabio De Pasquale som leder for Russlandetterforskningen.

les også

Krever over tre års fengsel for Berlusconi

Han er Italias kanskje fremste korrupsjonsjeger, og ledet undersøkelsene som førte til fellende dommer for to italienske statsministre; Bettino Craxi i 1994 og Silvio Berlusconi i 2012.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder