ETTER FØDSELEN: – Det er viktig med åpenhet rundt det fjerde trimester og mental helse generelt. Det skal ikke være noen hemmelighet for min datter at fødsel og barseltid kan være tøft, skriver Anne Ullmann Tørdal. Foto: PRIVAT

Debatt

Når alt ikke er bra med mor og barn

I annonseringer av nye verdensborgere meddeles det ofte at «alt er bra med mor og barn». Før tenkte denne mammaen: «så flott». Etter å ha født, tenkte jeg: «Hvordan kan det være det? Alt?».

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ANNE ULLMANN TØRDAL, lektor og mamma

Etter en fødsel er mor i beste fall sengeliggende med et blødende sår i magen, etterrier, sting nedentil, såre bryster, svingende hormoner, vansker med å gå på do, og i mitt tilfelle: traumatisert etter en dramatisk fødsel med en baby ved brystet som ikke sluttet å gråte.

Forespørslene om «alt er bra med mor og barn» eller meldinger der det simpelthen stod: «Gratulerer! Alt bra?» var sjokkerende. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle begynne å svare på dette. Meldingene tikket inn på telefonene våre mens jordmødrene lo: «du ammer igjen, ja», da de tittet innom, før de gikk videre og hadde glemt å gi smertestillende. Ingen var lenge nok inne til å merke hvor mye barnet, og mor, gråt, eller til å mistenke at alt ikke var bare «bra med mor og barn». 

Etter noen dager på barselavdelingen, fortsatte vi barseltiden på isolat på nyfødt intensiv med intens kolikk-gråt døgnet rundt på svært få kvadratmeter. Da vi omsider fikk lov til å dra hjem, senere enn folk flest, slet denne barselkvinnen fortsatt med å sitte, reise seg og å gå på do. Og babyen gråt. Og gråt. Og alle ville på besøk og hadde gaver jeg var redd skulle være klær som ble for små før vi orket å invitere.

les også

Jordmor: Vi jobber men med levende mennesker som trenger trygg omsorg og fødselshjelp!

På etterkontroll hos ny fastlege møtte jeg en annen frekvent barselfrase: «og fødselen gikk greit?». Da jeg responderte stotrende og sa at det var grusomt, smilte hun at «ja, slik kan det oppleves», før blodtrykket ble målt og det ble nikket fornøyd. Uten særlig innsikt i forløpet på fødestuen, reduserte hun erfaringen til en subjektiv og ufaglært opplevelse av hendelsen. 

Fem måneder med kolikkgråt, tre måneder med sykdom, utallige Google-søk, telefoner, undersøkelser, ulike flaske- og erstatningstyper senere, var babyen frisk. Det var ikke foreldrene. De hadde, i konstant beredskapstilstand, uten søvn og med desperasjon, båret og bysset det gråtende barnet sitt i månedsvis. De hadde hørt på barnet sitt ha det vondt, uten å kunne gjøre noe, til det satte dype spor. 

Jeg savnet lesestoff som dette da jeg hadde født. Fødselsdepresjon hadde jeg ikke, tenkte jeg mens jeg googlet, fordi det virket som at tanker om å skade barnet sitt var et kriterium for dette. Man kan like fullt utvikle en irrasjonell bekymring for barnet og oppleve en uro som gjør det umulig å sove, fikk jeg erfare.

Kombinasjonen av kolikkgråt og søvndeprivasjon i månedsvis må være en psykisk påkjenning for enhver forelder som opplever dette. Det tok lang tid før jeg tok begreper som depresjon, angst og ptsd i min munn. Da jeg gjorde det, fikk hjelp, sov mer og begynte på jobb, gikk det langsomt bedre. 

les også

Vant over tre fødselsdepresjoner: Nå venter de sitt syvende barn

Pluss content

Disse ordene har lenge vært lagret på datamaskinen. Jeg har vært usikker på om noen skulle få lese dem og om de skal være tilgjengelige for min datter senere. Det er selvfølgelig en fare for å bli oppfattet som utakknemlig når man skriver slik om det å oppleve å få barn.

Likevel tror jeg at det er viktig med åpenhet rundt det fjerde trimester og mental helse generelt. Politikere må lese om det fordi det er dem som fordeler midler og styrer barsel- og andre omsorgstilbud. Det skal heller ikke være noen hemmelighet for min datter at fødsel og barseltid kan være tøft. 

Dette er en oppfordring til helsepersonell på barselavdelinger om å høre etter om det gråtes mye fra noen rom, titte innom litt ekstra til de kvinnene som har hatt en tøff fødsel og å holde et øye med mødrene. Særlig dem som ikke kommer til frokosten. Politikerne må passe på at jordmødrene har tid.

les også

Marie (34) om jordmormangelen: Fikk ikke besøk før etter seks uker

Denne teksten er også ment som en påminner om at ikke alle ønsker seg spørsmål om fødselen, og at ikke alle er klare for å ta imot besøk og klær i minste størrelse i barseltiden. Dette er likevel først og fremst tenkt som en trøst til dem som opplever barseltiden som vanskelig: Ikke tenk på det mange sier («nyt nyfødttiden»), men «hold ut», som vår kloke helsesøster sa. Dropp babysvømming, hjemmelaga matmoser, barselbesøk, takkekort og alt som ikke gir energi. Det blir bedre og det blir så verdt det.

Nå er denne lille familien klare for runde to, mye tidligere enn antatt, og gleder seg veldig til å ta imot en lillebror (med Minifom-flaska, bæresæla og lydløsinnstillingene klare bare i tilfelle).

Mer om

  1. Fødsel
  2. Familie
  3. Baby
  4. Barsel
  5. Søvn

Flere artikler

  1. Pluss content

    Tre kvinner forteller: Derfor fødte vi uten jordmor

  2. Terrorangrepet i Kabul: Hun ammet de morløse spedbarna

  3. Andrea har nettopp født – eksperter frykter for nybakte foreldres mentale helse

  4. Ingen skal måtte føde alene

  5. Pluss content

    Thelma Louise var død: «Det var ikke sånn det skulle bli»

Fra andre aviser

  1. – Barseltiden er blitt alt annet enn det vi så for oss

    Bergens Tidende
  2. Har du akkurat født, eller skal føde under koronakrisen? Her får du svar på fem spørsmål om det.

    Bergens Tidende
  3. Jeg gir meg mens leken er god og babyen fortsatt er i magen

    Aftenposten
  4. Nå er barsel lukket for fedre

    Fædrelandsvennen
  5. Ny babylykke for Arredondo og Sødal

    Fædrelandsvennen
  6. Seks norske par skulle hente surrogatbabyene sine i USA. Så havnet de i en skikkelig knipe.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder