VIFTER MED FLAGGET: Folk samlet seg søndag utenfor EU-parlamentet i Brussel for å vente på valgresultatene.

VIFTER MED FLAGGET: Folk samlet seg søndag utenfor EU-parlamentet i Brussel for å vente på valgresultatene. Foto: JULIEN WARNAND / EPA

Kommentar

Et valg som gir EU ny troverdighet

Ytre høyre og populistene gjorde ikke storeslem i EU-valget, slik meningsmålinger indikerte. Men maktbalansen i Europaparlamentet er kraftig forrykket. Til det bedre.

Den usynkrone grupperingen fra 28 medlemsland av nasjonalkonservative EU-motstandere, illiberale systemkritikere, høyreekstreme, proteksjonister, nyfascister og rene rasister som er blitt stemt inn i den europeiske folkeforsamlingen i løpet av de fire siste dager, har lite annet til felles enn innvandringsmotstand og kalkulert antipati mot unionen som skal betale lønnen deres og finansiere respektive partiorganisasjoner de neste fem årene.

Samlet sett gjør disse partiene et godt valg, langt bedre enn sist, selv om sluttresultatet altså ikke er i nærheten av det flertallet mange av tilhengerne så for seg.

les også

Europas høyrepopulister med brakvalg: - Dette er en stor seier

Dette henger dels sammen med nasjonale forhold, eksempelvis som i så ulike land som Danmark og Hellas, hvor henholdsvis Dansk Folkeparti og Gyllent Daggry ligger med brukket rygg. Heller ikke Nederlands Frihetsparti, ledet av den flamboyante Geert Wilders, ble vist nåde av velgerne.

Dels henger det også sammen med andre politiske strømninger, der miljø og klima fremstår viktigere for især yngre velgere enn innvandring. Den grønne bølge i Tyskland er bare en forsmak.

Les også: – Velgerne er desperate etter forandring

Mobiliseringen fra ytre høyre mot EU synes dessuten å ha utløst et tilsvarende engasjement for europeisk fellesskap. I Europa er miljøbevegelsen generelt sympatisk innstilt til EU, og De grønne er i alle land de som snakker høyest om overnasjonale løsninger og samarbeid over landegrensene for å nå klimamålene.

Styrker seg på hjemmebane

Samtidig er ytre høyres profilerte lederskap i Frankrike, Ungarn og fremfor alt Italia, EU-valgets vinnere, ved siden av De grønne og den erklært pro-Europeiske fraksjonen av liberale sentrumspartier.

Viktor Orbans Fidesz gjorde rent bord i Ungarn med 52 prosent av stemmene. Marine Le Pen slo sin franske rival, president Macron, med et knapt prosentpoeng, og i Italia sikret Lega-leder Matteo Salvini at hans parti blir størst på den ytterliggående høyresiden i det nye EU-parlamentet. Men vel så viktig: størst i hjemlandet.

Det er knapt noen som tror at Salvini har særlig interesse for europeisk politikk eller vyer om hva han kan utrette i EU med sin nyvunne maktbase.

For ham har EU-valget først og fremst handlet om å konsolidere sin stilling på hjemmebane, og få slått fast en gang for alle overfor de kranglevorne regjeringspartnerne i Femstjernersbevegelsen (M5S) hvem som har folket i ryggen.

les også

EU-valget: – Demokrati eller splittelse og ekstremisme

Ved parlamentsvalget for ett år siden ble M5S størst med en tredjedel av stemmene, mens sosialdemokratene klokket inn som nummer to, før Lega.

Nå har regjeringspartiene byttet plass, og man trenger ikke være hverken rakett- eller valgforsker for å se hvor dette peker hen: Salvini er ikke fornøyd med å være visestatsminister i en regjering der han er bundet til masten av en gjeng moralister forblindet av kamp mot korrupsjon, mafia og en overbetalt politisk elite.

Han vil ha det hele. Alene. Det er bare et tidsspørsmål før Salvini klarer å presse frem et nyvalg.

les også

Italias sterke mann

Matteo Salvinis posisjon er talende for de utfordringer konstellasjonen av ytterliggående høyrepartier og populister vil stå overfor i Europaparlamentet. Alle de største nasjonale partiene ledes av sterke personligheter som ikke er vant til å samarbeide med noen. Det er derfor de er blitt kultfigurer.

Indre motsetninger

Skrellet vekk innvandringsdebatten og agget mot muslimer, deler denne høyreflanken ikke så mye. Tvert i mot har de motstridende ideologisk syn på det meste. Den økonomiske politikken, for eksempel, synet på proteksjonisme kontra markedsliberalisme, hva skal staten kontrollere og hva skal den ligge lengst mulig unna, og hva med religionens plass i samfunnet?

Så langt har disse partiene ikke klart å forenes i en av de felles partigruppene som EU-parlamentet består av, men landet i tre forskjellige.

STØRST HHEMME: Italias Lega-leder Matteo Salvini tar selfie med en tilhenger etter å ha avgitt sin stemme ved EU-valget søndag. Hans parti blir størst på den ytterliggående høyresiden i det nye EU-parlamentet. Foto: Reuters

les også

Media strupes

Ungarske Fidesz har foretrukket konservative EPP, som er sammenslutningen av norske Høyres moderate søsterpartier og Europas kristeliggdemokrater. Mens Sverigedemokraterna og Sannfinnene har søkt til ECR, sammen med de britiske Toryene.

Om Salvini klarer å samle ytre høyre og populistene i en ny gruppe, som han sier han skal, kan det bli en maktfaktor å regne med i et ellers nytt politisk landskap.

Det store spørsmålet er likevel hvor mye det vil ha å si. For selv om både EPP og den sosialdemokratiske gruppen S&D tapte 30 – 40 mandater hver seg, og dermed også det regjerende flertallet som denne storkoalisjonen lenge har nytt godt av, trenger de bare en ny samarbeidspartner.

les også

Berlusconi til kamp mot EU-populistene

De to gruppene som økte aller mest – De grønne (EFA) og Alliansen av liberale (ALDE), hvori opptatt Macrons presidentparti og de britiske Liberaldemokratene – gikk alle til valg for å styrke og stabilisere det europeiske samarbeidet. Herunder et ønske om å blokkere det antieuropeiske kreftene.

Det er i så måte trolig at EU-parlamentets sentrumsplattform bygges videre ut sammen med en av disse. Mest sannsynlig den liberale alliansen. Til sammen vil de da kontrollere 436 av folkeforsamlingens 751 seter og ha flertall.

Seier for demokratiet

For de tradisjonelle partiene som har bestemt alt i Europaparlamentet i årevis er det kompliserende at så mange småpartier har gått frem på deres bekostning. Men med tanke på det rekordstore fremmøtet i valget denne gang, er valgresultatet en seier for demokratiet. Det er en verdi EU ikke har for mye av.

les også

Ytre høyre svekkes av ytre høyre

Derfor er den forrykkede maktbalansen i denne lovgivende forsamling av det gode. Den gir EU-parlamentet en ny dynamikk som gjør at det vil ligne mer på et normalt parlament, med behov for avveininger og kompromisser.

Lovforslag kan ikke lenger bankes gjennom etter samtaler på bakrommet, men må argumenteres for i plenum. Det gir et mer verbalt parlament. Og en mer ansvarlig forsamling, hvor høyt gasjerte representanter som bare dukker opp rett før avstemninger for å lage YouTube-videoer, slik Nigel Farage har fått kritikk for, blir avslørt for hva de er.

Takket være dette valgresultatet kan det nye EU-parlamentet få en ny troverdighet og legitimitet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder