DAENERYS’ SINNE: – Det er ingen rettmessig vrede vi er vitne til, men et sinne som har formørket hennes vurderingsevne, skriver Kim Larsen. Foto: HBO.

Debatt

Game of Thrones og vredens skyggesider

Å være sint kan være sunt, heter det, men uten besinnelse er den en av de verste dødssyndene.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Bergen

NB! Denne artikkelen inneholder spoilere om episode 5, som ble sluppet på HBO Nordic sist mandag. Har du ikke sett episoden, og ikke ønsker innhold avslørt, bør du stoppe å lese.

I den fascinerende og skremmende TV-serien Game of Thrones, er det særlig en rollefigur som har gjort inntrykk på meg i det siste: Daenerys Targaryen. Hun er en sterk kvinne som har vært utsatt for brutale overgrep som voldtekt, svik og forræderi. Men hun har alltid klart å slå tilbake, og i de siste sesongene kjemper hun for å bli dronningen av de syv rikene.

Det ser lovende ut, men i sesong 8, episode 5, skjer det noe med henne. Ting har samlet seg opp. Hun mister besinnelsen, og utsletter mer eller mindre hele King’s Landing, en by full av kvinner og barn. I sitt raseri over dronningen Cersei, slipper hun dragen sin løs over byen. Uskyldige mennesker dør. Det er nesten så vi TV-tittere ikke tror det som skjer. Er hun blitt gal, eller har vreden hopet seg opp i henne på en slik måte at den ikke lar seg temme? Hun ser i hvert fall ut til å miste kontrollen, og sinnet farer av med henne. Det er ingen rettmessig vrede vi er vitne til, men et sinne som har formørket hennes vurderingsevne, og som ignorerer klokkene som ringer: at byen vil overgi seg. 

Vrede paret med dyden mot, uten noen form for medlidenhet, er en farlig kombinasjon. Og det ser vi med all tydelighet i Game of Thrones. TV-serien er en studie i hvordan de klassiske lastene kan bre seg i mennesker, og få fatale følger. 

les også

780.000 signerte for å gjøre om siste sesong av «Game of Thrones»

I den kristne tradisjonen har kirken alltid vært opptatt av de klassiske lastene og hvordan man kan bekjempe dem. Dødssyndene, som de også blir kalt, teller syv i antall: Hovmod, grådighet, misunnelse, vrede, lyst, fråtseri og latskap. Noe av grunnen til at kirken har forsøkt å lodde dypt i nettopp disse fenomenene, er knyttet til forestillingen om at blir du såret av en av disse lastene, kan det utløse andre ødeleggende virkninger.

Kirkens tenkning hviler på forestillingen om at lastene bidrar til at mennesker blir innkapslet i seg selv, noe som kan lede til en type trangsynthet. Verden der ute blir ikke viktig i seg selv, bare viktig i den grad den kan være et nyttig redskap til egen vinning. 

les også

Hundrevis av barn oppkalt etter dragedronningen i «Game of Thrones» - skaper reaksjoner

Kirkens tenkning hviler på en antakelse om at mennesket er en kompleks skapning, og at det bærer i seg mulighet til det gode og til det onde. Hva som trigger det ene fremfor det andre, kan ofte være vanskelig å si. Det er tilsynelatende enkelt å skjønne hvorfor Daenerys Targaryen gripes av et sinne som får fatale følger. Likevel kan det være vanskelig å forstå hennes manglende impulskontroll og at hennes moralske kompass svikter så til de grader når hun trenger det som mest. Det kan virke ganske utrolig at en dronning, en som vil gjøre godt for folket, faller så dypt. Men hovmodet og sinnet har tydeligvis gått henne til hodet.

Kim Larsen. Foto: NLA Høgskolen

Hovmod har det ved seg at den angriper mennesker når de er som sterkest, når ting går veien, når man har kontroll og lykkes med det en foretar seg. Daenerys er, så langt i denne siste sesongen, på sitt sterkeste. Hun vet hun kan innta King’s Landing uten å først måtte utslette den, men drives likevel av et voldsomt sinne. Hovmod paret med vrede er en skummel sak. Mennesket mister evnen til å lytte på korreksjon og lære av tidligere handlinger. Daenerys får mange muligheter til å gå frem på en mer human måte, men ser ned på dem som kommer med slike råd. Ingenting hjelper, blikket hennes er sløret, raseriet gjør at verden lukker seg for henne. Når byen ikke vil elske henne, skal de i hvert fall frykte henne. No mercy!

les også

Den vanskelige oppstandelsestroen

Det går an å være sint av rettmessige grunner. Arnulf Øverlands ord om å «ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», gjelder selvsagt. Derfor bør både kirken, samfunnet og den enkelte gjerne tale hardt mot alt og alle som krenker mennesket, eller ødelegger skaperverket. Den vreden som kirken advarer mot i sin lastekatalog, har en annen karakter. Den er relasjonsoppløsende og bidrar til at menneskers perspektiv blir innsnevret. 

Vi har vel alle erfart det, når temperaturen i kroppen har lagt seg ser saken annerledes ut enn da sinnet kokte. Professor Paul Otto Brunstad har påpekt at det kanskje er derfor Dante i «Den guddommelige komedie» har plassert de sinte i skjærsilden, «innhyllet i en tykk og kvelende røyk». Det virker som om Dante med dette vil peke på nettopp svekkelsen av synet. Det har blitt sløret og formørket, og mennesker som rammes av denne lasten kan miste evnen til å sette seg inn i den andres situasjon. Innhyllingen i seg selv er total, og når sinnet er modent kan alt skje. 

I Daenerys tilfelle er det forbundet med hevn. Hun har et behov for å gjøre igjen mot dem som er skyld i hennes vonde opplevelser. Det er en uheldig spiral hun har virvlet seg inn i, og Game of Thrones er et godt eksempel på denne vedvarende kjeden av gjengjeldelse. Behovet for hevn har noe uforutsigbart over seg, og får ofte uante konsekvenser. 

les også

Svimlende prislapp på «Game of Thrones»-slutten

Kirken har derfor alltid prøvd å forkynne dyden måtehold når det gjelder sinne. Den sinte må besinne seg, og da kan sann selverkjennelse være gull verdt. Mennesket er komplekst, og en naiv forestilling som forsøker å underkjenne menneskets iboende ondskap, er farlig. I stedet for å skyve det vanskelige i oss under teppet, kan løsningen ligge i å identifisere problemet slik at man kan finne en strategi for å demme opp for disse destruktive sidene i oss selv. 

Når dette skrives er det en episode igjen av Game of Thrones, men jeg aner at det kanskje er for sent for Daenerys. Hun har fått mye hjelp og gode råd fra kloke mennesker rundt henne, men det ser ut til at hun er fanget i sitt eget sinne. Det virker som om hennes ukontrollerte vrede har noe av galskapen i seg. Daenerys blikk er sløret, hennes verden har lukket seg, og hun er ute av stand til å tenke konsekvenser. Medfølelsen hennes er borte, og hun styres ikke lenger av fornuften og forstanden. Innbyggerne i King’s Landing må dø, og det forundrer meg ikke om dette også blir Daenerys undergang. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder