Kommentar

Ny brexitlov skaper nytt problem

Av Yngve Kvistad

FULLT GJENNOMSLAG: Boris Johnson fikk det som han ville i underhuset torsdag kveld. Men han laget også noen nye snubletråder. Foto: HO / PRU

Med god margin torsdag kveld stemte det britiske underhuset for Boris Johnsons endelige fremlegg om å bryte med EU 31. januar. Så da er vel brexit-toget på skinner?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Vel, ikke helt.

Med mindre de noe mer EU-vennlige lordene i overhuset ikke slutter seg til regjeringens forslag, og sender det tilbake, blir proposisjonen britisk lov. Og da skal avviklingen finne sted ved midnatt på årets siste januardag.

Likevel vil Storbritannias forhold til Europaunionen være det samme lørdag 1. februar som dagen før. Likeså søndag 1. mars, onsdag 1. april, fredag 1. mai – og så videre.

Statsminister Boris Johnson liker ikke å bli minnet om dette, men britene er ikke ute av EU før etter siste time på den siste dag i overgangsperioden.

Akkurat når det blir, vet ingen.

Johnson har garantert at det skal skje senest 31. desember 2020. Altså om et år. Forhandlerne i Brussel mener det er urealistisk, og har gitt Storbritannia ytterligere 24 måneder på å lande et avtaleverk så omfattende som det man her snakker om.

Da EU forhandlet handelsavtale med Canada, tok det syv år.

les også

Underhuset vedtok britisk brexitlov – forslaget sendes til Overhuset

Men det er en tidshorisont Boris Johnson blankt avviser. For sikkerhets skyld fikk han underhuset med på en tilleggsklausul i utmeldingsavtalen som sier at en utsettelse vil være et brudd på britisk lov.

Dermed har han tildelt seg selv et nytt problem.

Den nye paragrafen kommer som et tillegg til vedtaket i det forrige parlamentet, da begge kamre gjorde vitterlig, som det heter, at det vil være et brudd på britisk lov å gå ut av EU uten en avtale. Den forbyr en såkalt hard brexit.

Hvorfor dette igjen er blitt relevant for britiske lovmakere, er fordi Boris Johnsons garanti om å avslutte overgangsperioden 31. desember 2020 er absolutt. Selv om Storbritannia og EU ikke har kommet i mål med alle forhandlinger om hvordan deres gjensidige forhold skal være innen den tid, vil det altså være forbudt å søke utsettelse for å få mer tid.

les også

Hun styrer Skottland mot uavhengighet: – Skottene liker ikke Boris Johnson

Dermed kan både britene og EU risikere at det ikke ligger en ferdigforhandlet sluttavtale på bordet 31.12. inneværende år. Å bryte med EU uten noen avtale er det samme som en hard brexit. Som altså begge kamre i Storbritannias lovgivende forsamling har sagt er lovstridig.

Britene kan ikke gå ut av EU uten av avtale. Men de kan heller ikke forhandle ferdig en avtale hvis det tar mer tid enn elleve måneder.

Hvordan Boris Johnson har tenkt å løse denne gordiske knute, vet han bare selv.

Det vil si: det er nettopp det han ikke selv en gang vet. Han regner bare med at ting skal løse seg innen man kommer dit. Og langt på vei har han jo erfart at det er nettopp det som skjer. Mot alle odds vant han brexit-folkeavstemningen i 2016, han ble partileder og deretter statsminister. Noe han selv for bare to år siden anså som like sannsynlig som å bli halshugd av en frisbee.

Jo, ting ordner seg for Boris Johnson. På hans måte.

Boris Johnson har kuttet svinger, falt egne partifeller i ryggen og alliert seg med britisk politikks mørke fyrste, «karrierepsykopaten Dominic Cummings», for å bruke tidligere statsminister David Camerons lite flatterende karakteristikk av etterfølgerens sjefstrateg.

les også

«Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

Selv medlemmer av Johnsons første regjering mener han har tapt sin sjel i kampen for å bli statsminister. Men han har altså klart å bli det, og han er ingenlunde den første politiker som går på akkord med anstendigheten for å oppnå noe. Han blir heller ikke den siste.

Det som må løse seg i løpet av de kommende måneder er følgende:

Britene må få på plass nye, gjensidige overenskomster med sin største handelspartner, innen alt fra fiskeri, landbruk og toll til tjenester, reguleringer, godkjennelser, standarder og patenter.

I tillegg skal det avtales nye vilkår for forskning og vitenskap, undervisning, forsvars- og sikkerhetssamarbeid, lov og orden, samferdsel og miljø. Og ca. 400 andre spesifiserte forhold som dagens EU-medlemskap regulerer.

Og enda har vi ikke nevnt Nord-Irland ...

Eller Skottland.

Eller finansnæringen.

Så nei. Kveldens brexit-lov er ikke slutten på noe som helst. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er, kan hende, slutten på begynnelsen.

Mer om

  1. Storbritannia
  2. Brexit
  3. Britisk politikk
  4. Boris Johnson
  5. EU
  6. Nord-Irland
  7. Skottland

Flere artikler

  1. Brexit-valget

  2. Dette skjer med brexit nå

  3. Britene feiret og sørget over Brexit, men Boris holdt seg hjemme

  4. Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

  5. Brexit skjer fredag: Frykter Norge havner bak i køen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder