Foto: Morten Mørland

Vår nærmeste venn

Donald Trump skaffer USA fiender over hele verden. Men Norge har aldri hatt et bedre forhold til noen amerikansk president etter krigen.

les også

Bush-kretser hevder Stoltenberg snakket usant

15. september 2005 ringte daværende president i Amerikas forente stater, George W. Bush, til den nyvalgte statsministeren i Norge, Jens Stoltenberg, for å gratulere ham med valgseieren noen dager tidligere.

Stoltenberg sa til norske medier etterpå at han hadde fortalt den amerikanske presidenten at den rødgrønne regjeringen ville oppfylle sitt valgløfte om å trekke ut de siste 15–20 norske offiserene som fortsatt var stasjonert i Irak.

I det amerikanske utenriksdepartementet og i Det hvite hus, skal uttalelsen blitt mottatt med sinne. De mente at dette ikke hadde vært et tema under samtalen, og at de nå ble kjent med den norske beslutningen via norske medier.

Det ble begynnelsen på en lang periode med det dårligste forholdet mellom Norge og «vår nærmeste allierte» noensinne. Bush ville ikke ta i mot Stoltenberg i Det hvite hus, til tross for gjentatte initiativ fra Norge.

Mens forgjengeren Kjell Magne Bondevik besøkte Det hvite hus tre ganger, både under Bill Clinton og George Bush, og i tillegg hadde Clinton på statsbesøk i Norge i 1999, ble Stoltenberg møtt med en kald skulder.

les også

Slik kom Norge på innsiden av Trump-nettverket

Åtte år tok det før en norsk statsminister igjen kom inn i varmen . Da hadde USA skiftet president tre år tidligere. Obama bar neppe nag over Stoltenbergs gamle samtale med Bush. Men han var lite interessert i Europa og Norge, fredspris til tross. Først i det siste året av Obamas første periode slapp han Stoltenberg over dørstokken.

I dag, under Donald Trump, den mest omstridte presidenten siden Andre verdenskrig, er Norge en av de få nasjonene som kan sies å befinne seg i kritthuset. Mens Trump stadig fremholder Sverige som noe bortimot en «failed state» hvor sharialovene har overtatt, og avlyser statsbesøk i Danmark fordi han ikke fikk kjøpe Grønland (!), er Norge et av de få europeiske landene (og demokratiene) som finner nåde for Trumps strenge blikk.

«Hvorfor kan vi ikke ha flere innvandrere fra Norge og færre fra dritthøl-land», spurte han retorisk noen timer etter at statsminister Erna Solberg hadde forlatt Washington på sitt første statsbesøk.

Statsministerens kontor hadde i samarbeid med Utenriksdepartementet klekket ut et smart opplegg for visitten. Forretningsmannen Donald Trump ble presentert for Norge som «USAs beste kunde». Det ble lagt vekk på ordren på drøye femti F35-jagerfly. På Oljefondets milliardinvesteringer i amerikanske aksjer og eiendom. Og på de nærmere 500.000 arbeidsplassene Norge mener disse investeringene representerer.

Slikt liker Trump adskillig bedre å høre enn klassisk, europeisk kritikk av dødsstraff og anklager om brudd på menneskerettigheter. Og Erna Solberg fulgte opp sjarmoffensiven da hun under sitt forrige USA-besøk i september besøkte to militærbaser i henholdsvis Florida og Nord Carolina som et ledd i Norges kjøp av overvåkningsflyene P-8.

les også

Trump slakter Macron, men roser Stoltenberg

Men den som likevel har løftet Norge opp til et av Trumps absolutte favorittland i Europa, er likevel den som i utgangspunktet stilte med dårligst odds til å bli likt av presidenten: NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg, mannen som i sin tid fornærmet Bush.

Stoltenberg skjønte tidlig at om man bar over med Trumps eksentrisiteter, lå det en potensiell gevinst for NATO i å spille på lag med den amerikanske presidenten. Han må riktignok finne seg i at Trump hevder at Stoltenberg er «min største fan». Ja, Trump har gått så langt som å tillegge Stoltenberg sitater han aldri har sagt, om at «Uten Trump ville det ikke ha vært noe NATO».

Men det er ikke så farlig, så lenge Trump sørger for at medlemslandene bruker en større del av BNP på forsvarsalliansen. Og at Trump har lang større tillit til NATOs norske generalsekretær enn han har til Frankrikes president eller Tysklands forbundskansler.

Ingen politiker fra Norge har noen gang tidligere kunnet nyte en slik tillit fra en amerikansk president. Og Norge, som riktignok alltid har vært en nær alliert av USA, har aldri vært såpass alene i Europa om en slik eksklusiv tillit.

les også

Nobelinstituttet mistenker falsk nominasjon av Trump til fredsprisen - går til politiet

Men ikke noe forhold er så bra at det ikke er rom for forbedringer. Og om det offisielle Norge skulle være på jakt etter et grep som ville sementert vår rolle som USAs nærmeste europeiske allierte og sikret oss den nåværende administrasjonens støtte i alle vanskelige saker, har Trump vært relativt tydelig i sin kravspesifikasjon:

«Jeg inngikk en avtale, jeg reddet et land», sa han på et folkemøte i Ohio rett før helgen.

«Og nå hører jeg at statsoverhodet i det landet skal få Nobelprisen for å ha reddet landet. Jeg spør meg selv: Hva? Fortjener ikke jeg litt av æren? Men du vet, slik er det.»

Ingen skjønner helt hvilke land eller statsleder Trump refererte til. Men at han mener han selv fortjener Nobels fredspris, det er det lite tvil om.

Så her har vi sjansen til å sette historisk rekord i godt for hold til vår næremeste allierte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder