NORSK MELK: – Antall melkebønder synker. Nå er det rundt 10 000 melkeprodusenter igjen i Norge, 1 av 5 har gitt seg bare de siste fem årene ,skriver kronikkforfatteren. Foto: Line Møller VG

Gambling med yoghurt

debatt
Publisert: Oppdatert: 15.11.16 10:58
MENINGER

Hver gang du stikker hånden inn i butikkens kjølerom og tar ut en yoghurt, tar du et politisk valg. Hvilken du legger i handlekurven har betydning for hva slags land vi skal ha.

YNGVE EKERN, matskribent, foredragsholder og forfatter

Det skal ikke være lett. Utvalget er som et glorete casino i Las Vegas. Yoghurt med müsli? Med Non Stop? Tine? Synnøve?

Det er gambling, men vinneren bør ikke være en type som setter norsk landbruk i spill.

«Du vet, jeg er et politisk dyr!»

Dette hører vi ofte garvede politikere si om seg selv, sånn passe selvopptatt.

Men det overlegent viktigste politiske dyret i Norge er kua. Å konsumere melk er noe av det mest politiske vi kan gjøre i matveien, på linje med å gå over til flere kjøttfrie middager eller handle økologisk.

Vi drikker mindre melk. Men vi vil ha mer og mer yoghurt. I år heller vi i oss rundt 60 millioner liter, økningen er på nær 15 prosent de siste fem årene.

Antall melkebønder synker. Nå er det rundt 10 000 melkeprodusenter igjen i Norge, 1 av 5 har gitt seg bare de siste fem årene. Melkeproduksjonen er avgjørende for hvordan landet vårt ser ut, for at det skal bo folk i distriktene og for at det berømte landskapet ikke skal gro igjen.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

De siste ukene har EU-kommisjonen manet europeiske produsenter til å følge dette kravet fra greske myndigheter: Det er ikke lov å markedsføre yoghurt laget av lokal melk som «gresk yoghurt». Kommisjonen mener at for Norge er dette en følge av EØS-avtalen.

Definisjonen av gresk yoghurt bringer den politiske striden om norsk landbruk, vår hjemlige ku-kamp, så å si, frem i lyset.

Alle de tre store meieriene opererer på denne beite- og slagmarken.

• Tine merker sine greske varianter med «gresk type». De er laget i Norge, av norsk melk fra utkantstrøk i nord.

• Q-meieriene beskriver sine yoghurter som «gresk yoghurt», og hevder det er en typebetegnelse på linje med «italiensk pizza». Melken er norsk.

• Synnøve Finden flagger at yoghurten de selger som «gresk yoghurt» faktisk er laget i Hellas, og altså er importert.

Å skryte av at et melkeprodukt er importert, gjør at det surner for de fleste tilknyttet norsk landbruk.

Les også: Vi må våge hval!

Hvem er det vi takker?

Til den som undrer seg på hvorfor dette er et stridsemne, i en tid der internasjonale handelsavtaler brer om seg og maten vår kan komme til å bli billigere, har jeg et spørsmål:

Hvor mange mager har kua?

Riktig, den har fire mager.

Jeg fortsetter som en skolelærer:

Hvorfor det?

Den som da rekker opp hånden, bør kunne svare som dette:

«Jo, med fire mager kan den drøvtyggende kua nyttiggjøre seg av mat som vokser i Norge. Altså gress på beite. Beitedyr gjør at vi kan har gårdsdrift - og lys i husan! - også der ingen skulle tru at nokun kunne bu.»

Vi har 220 000 kuer igjen her i landet, en halvering på en liten generasjon. Nå truer internasjonale handelsavtaler som den eventuelle TTIP med at vi må importere mer billige melkeprodukter.

«Kua mi, jeg takker deg / deilig melk du gir til meg,» heter det i den gamle barnesangen. Men hvem er det egentlig vi takker når vi takker for et kjapt måltid med yoghurt?

• Synnøve Finden er eid av Scandza, som også eier Sørlandschips og Peppes-pizzaene som finnes i butikkene. Det planlegges nå et norsk meieri, men ellers går det i import. Scandza er igjen eid av det gigantiske britiske investeringsfondet CapVest.

• Q-meieriene er eid av Kavlikonsernet, som igjen er eid av Kavlifondet. Selskapet har meierier på Jæren og i Gausdal, og kjøper melk av norske bønder der det er lønnsomt. Fondet gir støtte til forskning, kultur og humanitært arbeid.

• Tine er en del av landbrukets samvirker, og er eid av norske bønder i fellesskap. Tine plikter å hente melk hos alle medlemmene, også på de små gårdsbrukene der det egentlig ikke ville vært kommersielt lønnsomt å hente melk. Alle skal mø, kan man si. De mange som nå produserer egne gardsoster, er også avhengige av at Tine henter den melkeskvetten de har til overs.

Les også: 20 år siden galskapen rådet i Europa

Helt gresk

Siste nytt fra yoghurt-fronten er at det nå er yoghurt naturell, altså vanlig yoghurt, som har den største salgsøkningen. Nye tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (som finansieres av alle de tre nevnte aktørene her) viser at økningen er på hele 74 prosent.

Dette siste er høyst forståelig. Ønske om å kontrollere sukkermengden kan være en god grunn til at stadig flere vil tilsette frukt, bær, müsli og nøtter etter eget ønske og behov.

At ikke flere forbrukere er bevisst hvilken makt som ligger i melkevalget vårt, og satser på det sikre kortet som gir gevinst for hele landet, det er nettopp helt gresk for meg.

Ris eller ros til våre nye artikler? Hjelp oss ved å svare på to superkjappe spørsmål.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Denne artikkelen handler om