Faren er at det rammer barna

MENINGER

Akkurat i det vi trodde barnevernets rykte ikke kunne bli verre, kom avsløringene om stiftelsen som har tjent seg rik på fosterhjem.

Publisert: Oppdatert: 16.02.18 14:33

Tekst: TRINE SAUGESTAD HATLEN

Jeg var bare seks måneder da fosterforeldrene mine hentet meg på et barnehjem et sted på Østlandet. – Du var et eneste stort smil, du var bare blid hele tiden, pleier mamma og pappa å fortelle meg fra tiden, som ble tilbrakt i trygge omgivelser fylt av kjærlighet og omsorg i ei bygd i Telemark. Når jeg sier mamma og pappa, snakker jeg om fostermammaen og fosterpappaen min.

Les også: Fyrlykta-leder: – Ansatte føler seg lurt

Å være fosterbarn er en vanskelig merkelapp å leve med. Som barn overhørte jeg folk fra den eldre generasjonen hviske om meg at jeg var «et uekte barn», og av dem på min egen alder ble jeg stadig minnet på at foreldrene mine ikke var de ekte foreldrene mine. Den gjengse oppfatningen er dessuten at vi fosterbarn kommer med så mye bagasje. Vi er så krevende, det er så mye jobb.

Les også: Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring

Uansett hvor godt jeg hadde det hos fosterforeldrene mine, summen av annerledesheter ble i mitt barnehode til en usikkerhet og en følelse av å ikke helt høre til, og en redsel for å være til bry. Jeg kunne min «Annie», og min «Anne fra Bjørkely». Historiene deres tolket jeg dit hen at man måtte oppføre seg pent om fosterfamilien skulle ville beholde deg.

Teorien kunne nok ikke vært lengre fra sannheten. I mitt trygge hjem hos en lærer fra Bergen, en pedagog fra Tønsberg og en labrador fra Dilling, var det aldri en reell frykt eller fare for retur. Men det var en ensom og skummel tanke.

Les: Barnevernsrapport med kraftig refs av fosterhjemskjøp

Det er evig mangel på fosterhjem i Norge. Rundt 11 000 barn og unge bor i fosterfamilier her til lands, og behovet for fosterhjem øker hvert år. Rundt tusen barn lever til enhver tid med midlertidige, kortvarige løsninger og på institusjoner fordi for få familier vil eller kan være fosterfamilier.

Samtidig får barnevernet krass kritikk. I fjor ble det arrangert massedemonstrasjoner mot norsk barnevern i 19 land. Stadig flere ansatte i barnevernstjenesten rapporterte om grov netthets, sjikane, trusler eller vold i forbindelse med arbeidet med å finne familier til barn som trenger et hjem.

I de mørke avkroker på internett kalles barnevernet gjerne for «barnerøverne». Hatkampanjene er mange, og engasjementet voldsomt. Der fremsettes det påstander om at barnevernet systematisk stjeler barn fra uskyldige foreldre, og gir dem til kyniske familier som vil tjene raske penger på å ta til seg fosterbarn. Påstandene får stort sett stå uimotsagt. Det er en tilnærmet umulig oppgave å diskutere med fortvilte foreldre som har mistet barna sine.

Barnevernets rykte kunne knapt bli verre. Trodde vi. Så kom avsløringene som til en viss grad bekreftet de syltynne teoriene på Facebook.

Les Hanne Skartveit om Fyrlykta: Forteller om statlig inkompetanse

Jo da, noen har tjent seg rike på andre menneskers ulykke og uskyldige fosterbarn. Det er riktignok ikke barnevernet, eller fosterfamiliene. Men stiftelsen Fyrlykta har tjent millioner av kroner på norske fosterhjemsordninger. Overskuddet har blant annet gått til eiendommer og høye lederlønninger. Det sier seg selv at aksjonistene på internett får vann på mølla. Faren er at det går utover barna.

Selv var jeg heldig. Det unge paret med labradoren, som hentet meg i en oransje Datsun Cherry en sommerdag på 80-tallet, fikk etter et par år lov til å adoptere meg. På treårsdagen min fikk jeg en lillesøster, til tiårsdagen en klarinett. Oppveksten min var 100 prosent. Jeg har klart meg bra. Hvem vet hvor jeg hadde endt opp i livet uten mamma og pappas omsorg og kjærlighet i Telemark.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Ikke alle har vært like heldige som meg. Ikke alle har familiesituasjoner som har vært like avklarte, og ikke alle har det samme behovet som jeg hadde den gang.

Men uansett situasjon, må vi enes om en ting. Er det noe sårbare barn som ikke kan bo hjemme ikke trenger, er det mer negativ oppmerksomhet rundt fosterfamilie-ordningen. Konsekvensen av forrige ukes avsløringer må bli at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) rydder opp og renvasker egen instans. Håpet må være at flere melder seg som fosterfamilier.

Stor VG-spesial: Tjente 52 millioner på norske barn

For at fosterfamilier forbindes med grådige systemutnyttere på jakt etter profitt og raske penger, kan være katastrofalt for barn som kom til verden med et litt dårligere utgangspunkt enn de fleste andre. Barn må aldri bli big business.

Her kan du lese mer om