FORHANDLINGSRETT: – Svaret er forhandlingsrett, Astrid Meland, skriver Pensjonistforbundet i denne replikken.

FORHANDLINGSRETT: – Svaret er forhandlingsrett, Astrid Meland, skriver Pensjonistforbundet i denne replikken. Foto: TEGNING: Roar Hagen VG

Er det rart at pensjonistene reagerer?

Å hevde at pensjonister ikke sliter, og at det er i de yngre gruppene vi finner sliterne, er drøy kost.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HARALD OLIMB NORMAN, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

I en kommentar i VG 12. juni og vg.no 13. juni bruker Astrid Meland en svært bred penn og tegner et bilde av en situasjon som om alle pensjonister er like. Jeg blir skuffet, men ikke overrasket over det hun skriver. Hun har vel et like stort behov for å tekke en lesergruppe som politikere har å tekke en velgergruppe.

Astrid Meland: Ikke særlig synd på pensjonistene

Men Meland, å hevde at pensjonister ikke sliter, og at det er i de yngre gruppene vi finner sliterne, er drøy kost. Hva var pensjonistene før de ble pensjonister? Jo, de var yngre. Høyst sannsynlig har svært mange av dem slitt seg gjennom et langt arbeidsliv. Trofast mot arbeidsgiver, arbeidskamerater og lokalsamfunn. Når de da blir pensjonister og skal leve av hva de har tjent opp, for så å finne ut at reguleringen av den løpende pensjon år for år blir lavere enn prisvekst. Da reagerer de. Er det rart? Er det rart at deres organisasjon, Pensjonistforbundet, reagerer?

Jeg skal gi Meland rett i at det har vært gitt store skatteletter til pensjonistene de senere år. Hvis målet med dette har vært å minske klasseskillet og de økonomiske ulikhetene i samfunnet så er politikken skivebom. De med høy pensjon og høy formue har fått mest i skattelette.

De med liten pensjon har fått lite. Avstanden mellom de med lite og de med mye har økt betraktelig. Og det er riktig, Meland, at minstepensjonistene ikke har fått skattelette. Men når du har så lav pensjon at du ikke betaler skatt, da bør pensjonen økes, ikke reduseres.

VG mener: Regjeringens regning går til våre barn og barnebarn

Ved å gjeninnføre forhandlingsrett på løpende pensjon i folketrygden med utgangspunkt i rammen for lønnsvekst vil partene kunne fange opp ulikheter og på den måten utjevne økonomiske skjevheter. Dette har vi med hell gjort tidligere når avstanden mellom minste pensjonsnivå og høy pensjon har blitt for stor. Hadde regjeringen forhandlet med partene innenfor rammen av lønnsvekst de siste fire årene istedenfor skattelette og lignende til gruppen, ville kostnadene til staten faktisk ligget ca. en milliard kroner lavere enn hva som er tilfellet i dag.

Merkostnaden ved å regulere løpende pensjon med lønnsvekst de siste fire år er ca. 6 milliarder kroner, mens summen av skatteletter og lignende ligger på et inntektstap for staten på ca. 7,2 milliarder kroner. Den milliarden kunne jo vært brukt til bedring av helsetjenester for eldre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder