bilde

Frykten er hennes våpen: Svekket May kan bety mykere Brexit

John Major og David Cameron skeptisk til statsministerens strategi

Den mørkeblå høyresidens frykt for at det kan gå enda verre om Theresa May forsvinner fra Downing Street, er statsministerens dødmannsknapp.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

De konservatives partileder er ingen populær politiker, hverken blant britiske velgere, eller i egne rekker. Men aldri så galt at det ikke er godt for noen. I dette tilfellet May selv.

Katastrofevalget for en knapp uke siden gir henne like god beskyttelse som Vidar Helgesens gråbein i ulvesonen. Hun er midlertidig fredet og kan ikke tas ut, selv om hun påfører omgivelsene skade.

Å felle May nå vil bare åpne for et enda villere rovdyr, resonnerer hennes interne kritikere: Labour-leder Jeremy Corbyn på sin side værer statsministerblod, og forbereder angrep. Men å slippe ham og hans radikale flokk inn i Whitehall, er et scenario med langt verre konsekvenser, i de mørkeblås øyne.

VG-kommentar: «May-day!»

Det til tross for at dagens handlingslammede regjeringssjef i beste fall gir utsikter for en myk, kanskje umerkelig Brexit. Politikk er å prioritere, også når det står mellom pest eller kolera.

I går lekket det «nyheter» i form av gode, men ubekreftede rykter, fra Westminster om at parlamentarikere fra både høyre- og venstresiden i fellesskap sonderer terrenget for en felles Brexit-plattform. Også i det kommende parlamentet vil det etter alt å dømme være politisk flertall for en såkalt myk Brexit.

Et utspill fra Mays forgjenger, David Cameron – som talte til deltakerne på en konferanse i regi av The Association of Business Service Leaders (ABSL) i Polen i går – underbygger denne kanalen: Cameron oppfordret statsministeren til å samtale med opposisjonen i Labour for å få til en mer konsensusorientert utmeldelse av EU.

Han mente at «Parlamentet fortjener å bli hørt» i denne saken, noe som i praksis vil innebære at Theresa Mays «Brexit betyr Brexit» likevel ikke betyr akkurat det. Hennes postulat om at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale» må også nytolkes.

For virkelig å gni dette inn hos sine egne, dvelte Cameron ved underet i Skottland; hvordan den skotske Tory-lederen Ruth Davidson hadde restituert partiet i regionen og fått innvalgt hele 13 representanter fra et område hvor De konservative i årevis har ligget med brukket rygg og så vidt pustet i skyggen av SNP, Det skotske nasjonalistpartiet og Labour.

VG-kommentar: «Øyfolket. Enda mer alene»

Velgerne i Skottland, uansett partitilhørighet, stemte kollektivt mot at Storbritannia skulle forlate Europaunionen. Davidson har hele tiden bedt for landsdelens interesser og for det hun kaller «en åpen Brexit».

«Ingen tvil om at det er en ny spiller på banen», sa David Cameron, ifølge Financial Times. «Jeg tror flesteparten av de skotske konservative ønsker å se noen endringer i politikken fremover.»

Hva dette innebærer, forstår den knallharde anti-EU-falanksen på Tory-partiets høyreside veldig godt. Etter et nyvalg som på ingen måte gikk som det skulle, må det legges en helt ny strategi. It's a totally different ball game, som de selv sier. Man kan ikke spille rumpeldunk med fotballregler, det vet alle på Harry Potter-øya.

For å få til en avtale med de nordirske unionistene om parlamentarisk støtte, er argumenter for en hard Brexit i spill fra første forhandlingsrunde.

Unionistpartiet DUP er for britisk utmeldelse av Europaunionen og det indre marked, men de vil samtidig ha åpne grenser mellom Nord-Irland og Irland (EU), og de vil ha kompensasjon for bortfall av ulempetilskudd til jordbruket når EUs landbrukssubsidier til regionen opphører. Dette dreier seg om nesten fire milliarder kr. i året.

Tidligere statsminister John Major uttalte til BBC i går at han var skeptisk til en avtale med DUP.

Forutsatt at Regjeringen finner ut av samarbeidet med Democratic Unionist Party (DUP) kan den teknisk sett sitte til neste parlamentsvalg i 2022. Intern lederstrid er Theresa Mays største fare.

Dersom utenriksminister Boris Johnson eller Amber Rudd, innenriksministeren – for å ta to ikke helt vilkårlige eksempler – skulle bestemme seg for å utfordre hennes lederskap, kan det gå med May som det har gått med hennes forgjengere i rad og rekke fra Edward Heath og Margaret Thatcher til William Hague og David Cameron som begge kastet kortene etter valgnederlag.

Les også: «Slaget om Storbritannia. Det er personlig.»

En annen trussel er mistillit i nasjonalforsamlingen. Forutsatt at hun og regjeringen overlever den årlige åpningen av parlamentet i juni, hvor dronningen leser trontalen og representantene deretter stemmer over innholdet, kan May i teorien klare å navigere fra sak til sak perioden ut.

Storbritannia har ingen nedskrevet grunnlov, og parlamentarisk skikk og bruk er i stor grad basert på akkumulert hevd. Tradisjonen med valg i enmannskretser for å gi styringsdyktige regjeringer, har også bidratt til prinsippet om at statsministre som får underhuset mot seg, må ta sin bowlerhatt å gå.

Men etter at de folkevalgte i 2011 innførte den såkalte Fixed-term Parliaments Act (FTPA), den gang helt konkret for å hindre at David Cameron skrev ut nyvalg så snart han var sikker på å kunne kvitte seg med sine liberaldemokratiske regjeringspartnere, har parlamentet fått skrevne regler å forholde seg til.

FTPA betyr at statsministeren ikke uten videre kan utlyse nyvalg. Det kan kun skje ved to tredjedels flertall i underhuset eller simpelt flertall ved mistillitsforslag mot regjeringen. Men dette innebærer også at en regjering kan gå på så mange politiske nederlag den bare vil i parlamentet uten at det får andre konsekvenser en ren ydmykelse.

Theresa May gikk til valg på å reversere FTPA, men står nå i den situasjonen at det neppe er mulig i et såkalt hung parliament.

Ironien er fullkommen ved at nettopp det også kan forlenge hennes politiske liv.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Les også

  1. Panikk i kulissene: Desperat May søker støtte hos ytterliggående unionistparti

    Theresa Mays valg av ytterliggående irske unionister som støtteparti for å sikre fortsatt Tory-styre, er et rop om hjelp.
  2. Øyfolket. Enda mer alene

    LONDON (VG) Vår gode venn og nære allierte er i trøbbel. En svekket regjering skal lose Storbritannia ut av EU.
  3. Valgsjokket: May-day!

    Heller ikke dette Brexit-valget gikk etter planen.
  4. VG mener: Svekket May

    Valgresultatet kompliserer de allerede svært krevende forhandlingene om en britisk utmeldelse av EU.
  5. Kanonvalg for høyresiden, men ...: UKIP utslettet i det britiske lokalvalget i natt

    Statsminister Theresa May kan notere stor fremgang for de konservative i det britiske lokalvalget.
  6. Har du hørt den om skotten som... ?

    Kravet om ny folkeavstemning for å løsrive Skottland har vært sett på som en vits.
  7. Kommentar: Skottetragedien: Neste akt

    – Er alt som før i Skottland? spør Macduff i Shakespeares mørkeste stykke.
  8. Dødt løp på meningsmålingene, men: Tallene taler for Theresa

    Det er blitt så vanskelig å spå, særlig om fremtiden, at selv meningsmålingsinstituttene åpner for at Jeremy Corbyn kan…
  9. Labourgerkrigen

    Arbeiderpartiets britiske søsterparti preges av bitter konflikt, og ser røde tall på målingene.
  10. Kommentar: Byron, Beatles, Bond, BBC & Bean

    Britene tapte den industrielle revolusjon, men vant kulturrevolusjonen.
  11. Theresa May i samarbeids-samtaler med ultrakonservative DUP

    PARIS (VG) Theresa Mays allianse med de nordirske unionistene kan koste henne dyrt, både i penger og omdømme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder