SENTRUM: Togstasjonen i Bø har vært et stopp på Sørlandsbanen siden 1924. Foto: Roger Neumann VG

Feriegjestens privilegium

BØ I TELEMARK (VG) Jeg har aldri bodd her i Bø. Likevel tenker jeg at jeg reiser hjem når jeg kommer hit på ferie.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Av MONA GRIVI NORMAN, kommentator i VG

Når jeg stirrer nedover Bøgata ser jeg ikke hull i asfalten, tomme butikklokaler eller ungdom som henger utenfor Esso-stasjonen i halvrustne biler og venter på at noe skal skje. Det kan godt hende de er der, men som en feriebesøkende Oslo-beboer med Bø-aner er det mitt privilegium å se bygda med solbriller på.

For meg er Bø nyplukkede jordbær og badeturer i elva, spennende butikker og verdens beste badeland. Et sted der jeg leser slektsbøker i kirken og finner generasjoner av Grivi’er som er døpt og giftet og begravet nettopp her.

Sommerhyllest: På vei til sommer'ns feriekoloni

Til Bø kan jeg ta med mannen for å peke og forklare. «Her vokste morfar opp», «og der lå studentkroa da mamma var ung. Da fikk bare de lokale jentene slippe inn, og de lokale guttene måtte stå utenfor og yppe til bråk» og «der – på baksiden av den Rema-butikken – der drev familien min matbutikk da jeg var liten».

Skrevet av MONA GRIVI NORMAN, kommentator i VG Foto: Frode Hansen VG

De fleste nordmenn har et sånt sted. Et sted der det alltid er ferie når de er på besøk. Og selv om det selvsagt kan være både surt og kaldt på sommeren og snøfattig slaps om vinteren, så er hodet og fotoalbumet fylt av bilder fra nettopp dette stedet med påskesol og snødekte vidder, badetøy og fiskelykke.

Stedet ditt kan være der hytta ligger, eller – som i mitt tilfelle – der mor kommer fra og hvor jeg alltid tilbragte flere ferieuker hos besteforeldre med eplehage, lange klemmer og stor tålmodighet.

En feriebesøkende slipper å ta innover seg bekymringene. Du hører kanskje om bankfilialen som legges ned, om kjøpesentret som gjør det vanskelig for småbutikkene i gata eller bekymringen for at ambulansen ikke når frem i tide dersom noe skulle skje. Du nikker forståelsesfullt, men du slipper å ta det innover deg.

Les Shazia Majids kommentar: En kjærlighetserklæring til Groruddalen

Ofte er man langt bedre på lokalhistorien herfra enn fra den mellomstore byen eller drabantbyen der du faktisk vokste opp. For vi nordmenn kommer alltid egentlig fra ei litta grend utenfor et lite tettsted.

Selv jeg som er født og oppvokst i Oslo, og har beveget meg lenger ned mot sentrum for hvert eneste flyttelass, kan kjenne et sug mot Feriestedet på fulltid. Det kommer trolig ikke til å skje, for det er i Oslo jeg har arbeidsplassen og vennene og restaurantene og parkene og museene og alt det jeg elsker ved å bo i en by. Men i de øyeblikkene hvor jeg har klatret opp Krintokleiva og speider utover Bø fra en av toppene på Lifjell, da kjennes det ut som det er her jeg hører hjemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder