Foto:,

Kommentar

Yngve Kvistad kommenterer: Tusen år med kristendom

Olav den hellige feires i Frankrike

ROUEN (VG) Alle nasjoner, alt folk, har et historisk øyeblikk som definerer hvem de skulle bli, hvem de er. Norges skjebne ble beseglet her i Normandie – for tusen år siden.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Torsdag 16. oktober feires tusenårsminnet for Olav Haraldssons omvendelse og dåp i Rouen.

Håndtegner Hagen og undertegnede har ved flere anledninger søkt å finne fotavtrykkene til Norges evige konge, vår nasjonalhelgen. Han som knyttet oss til den europeiske idé.

Dette er første gang vi står ved arnestedet til det hele.

Hva skjedde? Hvorfor valgte Olav å la seg kristne? Og var han ikke allerede døpt, hos stefaren på Ringerike, rundt 996?

Det er vanskelig ikke å reflektere over det:

Selv om Norge ved to anledninger har sagt defintivt «nei», er det Olavs «ja» til europeisk union for tusen år siden som fortsatt gjelder.

Hans «ja» til et livssyn, en statsbærende religion som var forankret åndelig, kulturelt og politisk i Europa, skulle gi gjenklang når han kom til makten. Den kom han til ved sin martyrdød.

Politisk helgenkåring

Olav kristnet Norge i den forstand at hans fall på Stiklestad i 1030 markerer fullbyrdelsen av kristningsverket, en prosess som hadde pågått siden Olav Tryggvasons tid.

Helgenkåringen i 1031 var vel så politisk som religiøst betinget, men effekten kan vanskelig bestrides. Mentalitetsendringen var absolutt, det kom aldri noe tilbakeslag.

Sagaene tidfester hans dåp til desember 1013, noe Bernt Eidsvig, katolsk biskop i Oslo, betviler når jeg spør ham. Eidsvig, som støtter seg til flere og andre kilder enn Snorre, tror selve dåpen kan ha funnet sted i påsken 1014, men oppgir at omvendelsen – som prosess – nok har strukket seg godt utover høsten, og inn i måneden som i 2014 markerer tusenårsminnet.

Menneskeverd

Dåpen i Rouen var begynnelsen på slutten for den gamle orden som satte ætten foran enkeltmennesket, æren foran individet.

Humaniteten som kom med kristendommen var en ny idé; synet på at mennesket hadde egenverdi. Humanismen var opprinnelig en kristelig dyd, noe mange antireligiøse bevegelser synes å glemme i sin iver etter selv å annektere begrepet og fremstille det som en motsats til kristendommen.

Norsk demokrati

Vi står bak høyalteret i Notre-Dame de Rouen, den gotiske katedralen i Normandies historiske hovedstad.

Vi har det vakre Mariakapellet fra det tolvte århundre i ryggen, med samtidige glassmalerier, og på vår venstre hånd, sarkofagene til Rikard Løvehjerte og Gange-Rolv. Bak disse gravminnene åpner kapellet viet til den hellige Jeanne d'Arc seg, jomfruen som britene brente på et bål litt lenger ned i gaten. Strukturene etter retterstedet står der fortsatt.

Historien er så nær oss, så konkret. Håndtegneren minner om alt vi ikke ville hatt om Olav ikke hadde latt seg døpe; salmeskatten, Nidarosdomen, kirkekunsten. Men i tillegg til Elias Blix og Petter Dass lurer jeg på om vi ikke også fikk det norske demokratiet på kjøpet.

Erkebiskop Øystein, den fremste forvalter av olavsarven, initierte en streng tronfølgelov som forutsatte kongens egnethet, og innførte landsdekkende representasjon av verdslige (bønder) og geistlige (biskoper) ved kongevalg. Dette første «storting» ville vært utenkelig uten ideen om en balanserende kirke- og kongemakt som holdt hverandre i sjakk slik at ingen makt ble absolutt.

Olavsfesten

Det romerske kirkebygget fra ca. år 1000, reist av erkebiskop Robert – han som døpte Olav – ble endelig ferdigstilt i 1063, men vegger og tak kollapset på 1100-tallet. Katedralen ble deretter gjenreist i gotisk stil over samme gulv, som igjen ble lagt over grunnflaten til den doble, sammenbygde basilika fra år 396.

Torsdag feires den offisielle Festdagen for Olav den Helliges omvendelse med norsk-fransk messe, akkurat her.

Feiringen fortsetter med norske markeringer til og med søndag.

Fredag er det fransk/norsk/katolsk/protestantisk økumenisk gudstjeneste, med preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, msgr Descubes, erkebiskop i Rouen og primas av Normandie, samt msgr Bernt I. Eidsvig, biskop i Oslo og Apostolisk administrator av Trondheim stift.

Lørdag byr på foredrag om Olavs dåp, av Egil Mogstad, riksantikvar Jørn Holme, professor Jean Renaud, Steinar Bjerkestrand fra Nidarosdomen og pilegrimsprest Berit Lånke. Minnemarkeringen avsluttes søndag med offisiell pontifikalmesse.

Olavsoratoriet

Men alt i går kveld var den fullsatte katedralen inntatt av et par hundre sangere og musikerere fra vokalensemblet Schola Sanctae Sunnivae og Trondheimssolistene som fremførte det nyskrevne «Olavsoratoriet 2014» av Ole Karsten Sundlisæter og Dordi Glærum Skuggevik.

Verket er en del av Stortingets Grunnlovsfeiring, og markerer forbindelseslinjene mellom dåpen i Rouen, utformingen av Norges første grunnlov, Kristenretten – knesatt av Olav på Moster i 1024 – og videre inn i grunnloven fra 1814, inspirert av vinden som blåste over Europa etter den Franske revolusjonen.

Normannerne i Normandie

Rouen ble avstått av den vestfrankiske karolingerkongen Karl den enfoldige til Gange-Rolf i 911 for å hindre at norske vikinger herjet Paris. Omlandet ble oppkalt etter det nye herrefolket, normannerne.

Til sine egne kom han, kongsemnet Olav, som tyveåring. Han var allerede godt kjent med fyrstefamilien i Normandie, Gange-Rolvs oldebarn, hertug Rikard II som nå regjerte, og broren Robert, kirkebyggeren. De snakket «den samme tunge», ifølge samtidige kronikører.

Olav var antagelig døpt hjemme som treåring, men noe må ha skjedd mens han tiltok seg den kristne lære i Rouen. Dels hadde han vel oppfattet at kristendommen var en del av den nye maktpolitikken, det var kongenes tro. Men sagaene beskriver også en mann som i løpet av denne tiden tilegner seg en personlig overbevisning.

Noen utpreget helgen i levende live var han imidlertid ikke.

Det var hans død i en kamp om verdier, nøyaktig tusen år etter jevnaldringen Jesus på korset, og den folkelige opplevelse av undre ved hans grav, som ga ham helgenstatus. Alt dette pekte mot Kristus; Olav var hans speilbilde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder