Sender regningen til barna

MENINGER

Det er de unge som må ta regningen for den uvettige
pengebruken til dagens politikere. Dette burde være kjernen i årets valgkamp.

Publisert:

Statsminister Erna Solberg (Høyre) og finansminister Siv Jensen (Frp) har kjøpt seg ut av problemene de har stått overfor. Ingen regjering har brukt mer oljepenger enn dem. Ikke i nærheten. Noen vil si at dagens regjering forsøker å kjøpe seg valgseieren. Spørsmålet er om de hadde ligget så godt an som de tross alt gjør dersom de i løpet av sin regjeringsperiode hadde gjort det som var nødvendig for norsk økonomi i årene fremover.

Solberg og Jensen lovet å kutte i statlig byråkrati. Det har de ikke gjort. Tvert om. Byråkratiet har økt. Og de har både gitt skattelette, og brukt mer penger. I neste periode lover de å bruke enda mer penger på veier og annen transport, øke forsvarsbudsjettet og gi mer til helse og skole – i tillegg til nye skattelettelser. Samtidig har de sagt at dagens pengebruk ikke er bærekraftig. At det må strammes inn i neste periode. Men de har ikke sagt hvordan.

Frp vil bruke mest

Så langt har Erna Solberg i stor grad sluppet unna vanskelige spørsmål. Her har Ap-leder Jonas Gahr Støre et godt poeng. Men det betyr ikke nødvendigvis at Ap vil opptre mer ansvarlig. Ofte har Ap-ledede regjeringer brukt mer enn de borgerlige, ikke mindre.

Derfor er det interessant at Ap i denne siste perioden, i opposisjon, har fremstått mer moderate enn regjeringen i den økonomiske politikken. Men det handler mest av alt om at Høyre regjerer sammen med Frp, som alltid har hatt som uttalt politikk at de vil bruke mer oljepenger enn alle andre.

Dårlig nytt

VG hadde denne uken en kronikk av samfunnsøkonom Svein Harald Øygard, om det dramatiske i at stadig færre nordmenn jobber, samtidig som oljepengebruken skyter i været. Mye av oljeinntektene går derfor til å betale for dem som er utenfor arbeidslivet, ikke til fremtidige pensjoner.

Les kronikken her: En litt trist dag for Norge

Øygard er tidligere statssekretær for Ap, og kan av enkelte avfeies som politisk aktør i denne valgkampen. Men hans kritikk rammer også Aps tidligere regjeringer. Øygard peker på det åpenbare: Politikerne bruker mer penger enn de bør, og de har gjort det lenge.

Tidligere denne våren la finansminister Siv Jensen frem sin perspektivmelding. Dette er regjeringens forsøk på å se langt frem i tid, anslå fremtidige utgifter og inntekter, og si noe om hvordan vi kan få det hele til å henge sammen.

Utgiftene kommer til å stige mer enn inntektene. Det er dårlig nytt. I de neste tiårene må vi enten jobbe mer, kutte velferdsgoder, eller øke skattene. Gjør vi ikke det, vil oljefondet forsvinne før vi vet ordet av det. Hele tanken med oljefondet er at vi tar oljen opp av bakken, setter pengene inn i fond, og bare bruker av avkastningen. Til evig tid.

Les Astrid Meland: Den norske trygdebomben

Pensjonistene

Men det forutsetter at vi ikke henter penger ut av selve fondet. I fjor var første gang i oljefondets historie at regjeringen hentet ut mer penger av oljefondet enn det som ble satt inn. Fondet økte likevel, slik fond ofte gjør. Men uttaket var større enn innskuddet. Det er historisk, og ikke på en god måte.

Hør podcasten Skartveit med Oljefond-sjef Yngve Slyngstad

Noe av det Høyre-Frp-regjeringen brukte penger på, var å gi mer penger til pensjonistene, både i form av økt pensjon, og mindre skatt. Dette er utgifter som vil øke i fremtidige statsbudsjetter, i takt med at det blir flere eldre. Dermed er milliarder av kroner bundet opp i årene fremover, før politikerne får satt seg ned og diskutert hvordan de skal bruke de pengene de tross alt kommer til å ha tilgjengelig.

De aller fleste eldre i Norge har i dag god økonomi. De som ikke har god økonomi, er ofte de eldste eldre. Men det er ikke de som roper høyest. Disse gamle tilhører en generasjon som har levd nøysomt. De har opplevd krigen, og gjenoppbyggingen av landet i årene etterpå. De vokste opp i et Norge uten folketrygd og barnetrygd, med få velferdsordninger som omfattet alle. De har jobbet hardt, og fortjener en god alderdom.

Frir til de eldre

Men de andre, de nye pensjonistene, og vi som kommer i årene fremover, vi er bedre stilt. Vi tilhører en generasjon som er vant til å stille krav, og til å få det som vi vil. Fremtidens eldre vil ikke nøye seg med middag klokken tolv og leggetid klokka åtte.

Demokratiets utfordring er at det blir stadig flere eldre. Det betyr også at det blir stadig flere eldre velgere. Politikerne vil komme til å fri til de eldre, for det er der de fleste stemmene er. Hva skjer når de yngre innbyggerne må jobbe enda mer for å forsørge de gamle, dersom de samtidig opplever at velferdsordningene krymper?

Les også: Den norske protestbølgen

Allerede i dag vet de yngre at de kommer til å få langt dårligere pensjonsordninger enn mange av dem som går ut av arbeidslivet i dag. Fremtidens pensjonister må jobbe lenger, samtidig som de risikerer å få mindre utbetalt. Det gjelder både de som lever på pensjonen fra folketrygden, og dem som har ekstra pensjonsordninger gjennom jobben i tillegg.

Demokratiet mister kraft

Dersom dagens politikere ikke gjør jobben sin i dag, er det barna og barnebarna våre som får regningen. Noe så kjedelig som en perspektivmelding handler i virkeligheten om hele vår samfunnsorden. Vi kan risikere at demokratiet om noen tiår mister kraft og troverdighet hos dem som bærer samfunnet.

Ap har forsøkt å reise disse spørsmålene i valgkampen. Det betyr imidlertid ikke at vi har noen garanti for at Ap vil være mer ansvarlig. Slik vi ser partiet så langt, fremstår det ikke som det styringsdyktige reformpartiet det pleide å være. Støre og hans folk viker unna vanskelige spørsmål som sykelønn, reformer av ulike velferdsordninger, og modernisering av offentlig sektor.

Men Ap reiser tross alt problemstillingene om fremtidens økonomiske bærekraft. Det skal de ha for.

Hør podcasten Skartveit med sentralbanksjef Øystein Olsen

Her kan du lese mer om