Kommentar

Italia - ditt navn er kaos

ROMA (VG) Komikeren Beppe Grillo tørket fliret av italienske politikere, men det spørs hvor lenge han får beholde seierssmilet.

Resultatet etter nattens sirkus kan bli at Italia må gå til urnene en gang til.

Erfaringsmessig vil mange proteststemmer da kanaliseres tilbake til de mer tradisjonelle partiene. En større valgdeltakelse enn de 30 millioner (av 40 millioner stemmeberettigete) som faktisk stemte - altså 75 prosent oppslutning - forventes også å gå i favør av de kjente partiene.

Status akkurat nå: Venstresidens knepne seier med fattige 125 000 stemmer i underhuset utløser en bonus, slik at alliansen under ledelse av Pierluigi Bersani får flertall i Deputertkammeret, som det kalles. Men det alene er ikke nok for å regjere «det uregjerlige Italia», for å låne Beppe Grillos ord.

Situasjonen er som hentet fra en film regissert av Taviani-brødrene. En av deres mest kjente produksjoner er nettopp «KAOS», basert på historier av den sicilianske absurdisten Luigi Pirandello.

Med mindre Pierluigi Bersani og hans allianse av sentrum-/venstrepartier får til en langsiktig, gjensidig forpliktende «Soria Moria-avtale» med avtroppende statsminister Mario Montis sentrumskoalisjon - og helst noen til - finnes det for øyeblikket ingen styringsdyktige alternativer.

Hvem disse «noen til» er, vet foreløpig ingen. Så langt har både Grillo og Silvio Berlusconi vært mest opptatt av å formidle hvilken støtte de ikke vil gi. Begge har vært tydelige på sine nye roller i det italienske parlamentet: Å sabotere absolutt alt Bersanis blokk har tenkt å gjøre. Andres nederlag smaker ikke så verst i fravær av egen seiers sødme, må vite.

En regjering må ha forankring i både Senatet og underhuset. Med så jevne tall, og med Italias ubegripelig krøkkete valgordning, er det nesten utenkelig at de konstellasjoner som velgerne har gitt begge kamre i nasjonalforsamlingen, kan vise seg levedyktige. En regjering må ha minimum 158 mandater i overhuset, helst 160. Både høyre- og venstrealliansen mangler rundt 40 seter hver seg. Dem har Grillos folk satt seg i.

Selv om både Bersani og Berlusconi avviser nyvalg, er realiteten den at ingen styringsalternativer har tilstrekkelig flertall, ingen vil samarbeide, men alle vil blokkere. I mine ører lyder dette som nyvalg innen nokså kort tid.

Ett eksempel: Den nye regjeringen er nødt til å videreføre en god del av Mario Montis økonomiske reformer for å opprettholde den gjenoppbygde tilliten i finansmarkedene. Hvis ikke, er rentegaloppen i gang igjen, og det har ikke Italia økonomisk rygg til å bære i lengden. Regjeringen må også opprettholde sine forpliktelser overfor Den europeiske sentralbanken. Både Berlusconi og Grillo har gått til valg på å reversere Montis politikk. Bersani vet at det er helt nødvendig å kjøre en stram linje for å unngå kollaps i eurosonens tredje største økonomi. Idet han foreslår dette, får han flertallet mot seg, og må gå av. Det sier seg selv at dette ikke vil gå.

Hvorfor det ble slik, skyldes blant annet at Silvio Berlusconis PdL og alliansepartnerne i det fremmedfiendtlige separatistpartiet Lega Nord gjorde det langt bedre enn tilhengerne hadde fryktet etter partieierens valgkampinnspurt. På tampen var det som om han mistet helt gnisten; hans siste taler lød som tomme tirader av rør og uvesentligheter, iblandet sexistiske vitser så flaue at selv hans nærmeste medarbeidere fant det dypt pinlig å trekke på smilet. Han kunne finne på å avbryte sine egne resonnementer, og starte på en ny tankerekke - som han heller ikke fullførte.

Da jeg så ham på nært hold slo det meg at Berlusconi ikke er 75 år lenger. Enda mer brunkrem og stadig mørkere hårfarge og hårbunn gjør ingen ungdom. Den skamløse politiske kremmeren vi har vært vant til å se og høre er blitt en ansiktsløftet skygge av seg selv.

Da alle partiene avrundet valgkampen med folkemøter fredag kveld, var Silvio Berlusconi den eneste av toppene som ikke møtte opp hos sine egne. I regionene hvor sentrum-høyre-koalisjonen fikk flere stemmer enn venstresiden, har Lega Nord sørget for seier. Målt opp mot Bersani, tapte Berlusconis PdL også her.

Men Silvio Berlusconi hadde selvsagt ikke vært seg selv lik om han ikke likevel sørget for å plassere seg i begivenhetenes sentrum også på den ytterste dag. Politisk kutyme er at når valgkampen blåses av, råder det borgfred i riket. Da skal den enkelte velger få lov til å kontemplere over alle politiske budskap hun er blitt pepret med, for så gå til urnene i fred.

Lørdag satt imidlertid politikere langt inn i PdL himmelfalne og så Berlusconi gå av skaftet på TV - med uhyrlige utspill om at landets rettsvesen var «verre enn mafiaen på Sicilia». For hans motstandere ble dette nok et bevis på at Silvio
Berlusconis eneste livsanskuelse synes å være hvor mange lover og regler han kan bryte og komme unna med det.

Et bakteppe for denne valgkampen er det faktum at Berlusconi i fjor høst ble dømt til fire års ubetinget fengsel (omgjort til ett) for skattefusk. Han ble samtidig fradømt retten til å inneha offentlige verv. Men dommen er ikke rettskraftig - og vil vel heller aldri bli det, gitt tregheten i det italienske rettssystem - så den tidligere statsminister har kunnet kjøre på som om intet kritikkverdig har funnet sted.

Beppe Grillo, derimot, er straffedømt for bildrap på tre mennesker, og kan ikke velges til landets nasjonalforsamling. Den kjente komikeren og TV-personligheten er like fullt valgets ubestridte seierherre, selv om gleden kan bli kort dersom regjeringsforhandlingene munner ut i omvalg. I andre sammenhenger har man sett at folk som har fått ut protesten en gang, ikke er like opptatt av å uttrykke sin misnøye på samme vis ved neste korsvei.

Enn så lenge er Grillos M5S - Femstjernersbevegelsen - Italias største parti med 25 prosent av stemmene. Beppe Grillo bedyrer at det ikke er et parti, i tradisjonell forstand, men en sammenslutning av politisk idealister som vil ha en ny kurs for Italia. Grillo står like alene som Ibsens dr. Stockmann. Like retthaversk, dessuten; en folkefiende av det bestående. Også Grillo har tatt et generaloppgjør med flertallstyranniet i alle maktgrupperinger og politiske partier. «Den forbannede kompakte liberale majoritet» kunne like gjerne vært hans slagord.

Navnet M5S speiler bevegelsens fem hovedsaker: Vann, samferdsel, utvikling, miljø og tilgang til internett for alle. Nordmenn som er bortskjemt med breibadn i distriktadn skal vite at Italia ikke på noe vis er online sammenlignet med oss. De færreste familier har trådløst nettverk, og de som har det erfarer stort sett at det ikke virker.

Teleselskapene selger håpløst dårlig mobilt internett til folk, brikker med en øvre grense for hvor mye trafikk du kan ha pr måned. Det finnes ingen annen forklaring på dette, enn at da må brukerne kjøpe flere for i det hele tatt å kunne ha internett en hel måned. Dette kunne politikerne ha løst ved å bygge ut et fungerende nett. Grillos teori er at mange av dem har privat interesse av at teleselskapene får regulere dette.

M5S er et ektefødt barn av sosiale medier. Kandidatene er stemt frem på internett, de færreste har noen politisk erfaring. Mange er unge. Partiprogrammet er Beppe Grillos blogg, Italias mest leste, et samfunnskritisk nettsted som opphavsmannen har drevet i åtte år. Han har nesten en million følgere på Twitter og like mange på Facebook.

For tre år siden oppsto dagens M5S, siden har han reist Italia rundt i en bobil og samlet hundretusener på streder og landsbytorg. Fredag kveld avsluttet hans sin valgkampturne, kalt Tsunami Tour - med et folkemøte her i Roma som samlet anslagsvis 800 000 mennesker på Piazza San Giovanni.

Men hva han egentlig står for er det få som vet. Han sier han vil melde Italia ut av NATO og EU, men har ingen forslag til hvordan landet skal klare seg uten de enorme subsidiene til forsvar, landbruk og samferdsel som kommer fra Brüssel. Han er en kraftfull retoriker, men dyktigere til å påpeke feil enn å forslå løsninger. En sann populist som i det ene øyeblikket er for skattelettelser, i det neste mot privatisering. Han vil ha mindre innvandring, vil forby fagforeninger, men også innføre 20 timers arbeidsuke. Som om det å jobbe mindre er det Italia nå trenger.

Samtidig er Beppe Grillo en showmann som helt klart overgår selveste Silvio Berlusconi på hjemmebane. Mens Berlusconi også denne valgkampen har gjentatt 12 år gammelt valgflesk - som det å bygge bro fra fastlandet til Messina på Sicilia - hoppet 64 år gamle Beppe Grillo i havet. Og svømte de tre kilometerne over Messinastredet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder