ILLUSJON: – Vi kan forsøke å skape ro ved å la oss besette av kortsiktig innstrammingshysteri, og spre illusjonen om at litt strengere flyktningpolitikk vil gjøre at Norge kan dytte asylsøkerne som banker på vår dør over til nabolandene, skriver SVs leder om forliket på Stortinget som partiet velger å ikke være med på.

ILLUSJON: – Vi kan forsøke å skape ro ved å la oss besette av kortsiktig innstrammingshysteri, og spre illusjonen om at litt strengere flyktningpolitikk vil gjøre at Norge kan dytte asylsøkerne som banker på vår dør over til nabolandene, skriver SVs leder om forliket på Stortinget som partiet velger å ikke være med på. Foto: Harald Henden , VG

Debatt

Innstrammingsillusjonen

Stortingsflertallet har laget en avtale som vil ødelegge for
integreringen. Det kan vi ikke være med på.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

AUDUN LYSBAKKEN, leder i SV

Mange føler uro over det store antallet flyktninger som kommer til Norge. Det er ikke så rart. Regjeringen har hele tiden vært på etterskudd i håndteringen av flyktningsituasjonen, og det ene regjeringspartiet er mest opptatt av å styrke seg selv på gallup ved å fortelle at dette ikke kommer til å gå bra.

Vi politikere må møte folks uro med lederskap.

Audun Lysbakken. Foto: Helge Mikalsen , VG

Vi kan forsøke å skape ro ved å la oss besette av kortsiktig innstrammingshysteri, og spre illusjonen om at litt strengere flyktningpolitikk vil gjøre at Norge kan dytte asylsøkerne som banker på vår dør over til nabolandene.

Det er dette Høyre, Frp og Arbeiderpartiet gjør i avtalen de presenterer i dag.

Alternativet er å begynne den langsiktige jobben som det virkelig haster å gå løs på: å skape en integrering som virker. Minst 75 prosent av asylsøkerne som har fått søknadene sine behandlet så langt i år har fått opphold i Norge. De får bli fordi de trenger vår beskyttelse. Mange av dem som nå krysser våre grenser eller bor på våre mottak vil også få opphold.

Avtalen i Stortinget kan ikke endre dette. Dette er derfor ikke tiden for streng symbolpolitikk, vi trenger realistisk integreringspolitikk. Da må noen tørre å stå for noe annet enn innstrammingsillusjonen. Det er dette SV og Miljøpartiet gjør når vi avviser flertallets avtaleforslag.

LES: Asylavtalen: Partiene strammer inn

Forsurer integreringen

Vi lever i et åpent land, i en verden med stadig mindre avstander og en stadig større flyktningkrise. Landene i Midtøsten har tatt imot millioner. Europa tar imot en svært liten andel, og Norge en forsvinnende liten del av dette igjen. Det kommer til å fortsette å komme flyktninger til Norge, vi kan ikke velge det bort. Det illustreres vel aller best av at det kommer rekordmange til landet med Fremskrittspartiet i regjering.

Den eneste ansvarlige politikken er å erkjenne dette, og legge alle våre krefter inn i en best mulig integreringspolitikk for dem som får opphold her. De må ha både plikter og rettigheter. Vi må forvente at de forsøker å lære seg norsk, finner seg et sted å bo, kommer seg i arbeid og sender barna sine i barnehage.

De må bosettes i ulike deler av landet. Vi må slå knallhardt ned på sosial dumping og arbeidslivkriminalitet, slik at vi unngår segregering i både bolig- og arbeidsmarked. Slik kan flyktningene og etterkommerne bli bidragsytere og deltakere i det norske fellesskapet. Det er starten på denne prosessen vi nå har mulighet til å påvirke for et høyt antall mennesker. Mye står på spill. For dem, og for Norge.

I en slik situasjon burde vi hatt en bred avtale i Stortinget som sørget for at de menneskene som åpenbart vil få bli her i landet fikk behandlet sine søknader raskt, vi burde innført et nytt bosettingssystem som fikk folk ut av mottak og ut i en kommune, som ga rett til barnehage til asylsøkernes barn, mulighet til å arbeide for folk som venter på å få opphold og en langt bedre norskopplæring.

VG MENER: Nødvendige innstramminger og håpløs timing

Ubotelig skade

I stedet får vi en avtale som kan gjøre ubotelig skade på integreringen. Asylsøkerne skal fortsatt holdes i passivitet i mottakene. Behandlingstiden på søknadene deres skal øke. Ikke en gang barna får muligheter til en mer meningsfull hverdag.

Norskopplæringen i mottak har regjeringen allerede begynt å barbere. Når folk først får opphold skal det bli vanligere å bare gi midlertidige tillatelser. Da oppfordres ingen til å integrere seg, for hvorfor skal du lære deg språket og skape deg et liv i et land hvor du ikke vil få bli?

Det skal bli enda vanskeligere å få familiegjenforening. Tror noen virkelig at det er en god oppskrift på integrering å måtte leve uten sine nærmeste? Flertallet vil også sørge for at de som får bli får dårligere økonomi.

Dagpengene i mottak er allerede foreslått kuttet av regjeringen, nå skal ytelser til familier som får bli også kuttes og det gis klarsignal til å sørge for at mennesker med bakgrunn som flyktninger ikke får minstepensjon. Framtidsfrykt, isolasjon og fattigdom blir resultatene av en slik politikk. Slikt er en oppskrift på parallellsamfunn og utenforskap.

Les også: Trine Skei Grande – En begrunnet bekymring

Det vi kan stå for

Situasjonen på Storskog er alvorlig. Både for å få kontroll ved vår grense i nord, og for å kunne hjelpe flest mulig av dem som flykter fra krig, er det viktig å hindre at mennesker uten behov for beskyttelse søker asyl i Norge. Innstramminger som rammer dem er SV derfor for. Det er mange forslag om dette i asylavtalen som SV har støttet i forhandlingene, og vi foreslår et alternativt budsjett hvor det bevilges mer penger til retur av mennesker med avslag enn det regjeringen har gått inn for. Problemet med avtalen er at mange av forslagene i stedet rammer de flyktningene som faktisk får bli i Norge.

Vi må ikke forveksle handlekraft med hastverksarbeid. Det siste er det mye av i norsk politikk for tiden. Lover endres uten vanlige demokratiske prosedyrer, og dramatiske endringer i utlendingspolitikken har plutselig bred støtte i Stortinget. I en tid hvor vi trenger målrettede og gjennomtenkte endringer av politikken får vi det motsatte.

Om noen måneder eller år kan hastverket og innstrammingsiveren komme til å stille vår tids folkevalgte i et merkelig lys. Da mennesker i nød banket på vår dør ble vi aller mest opptatt av hvordan vi skulle hindre dem i å komme. Da tusener skulle bli del av vårt samfunn innførte vi politikk som hindret dem i å bli det.

Vi vil stå for noe annet. For det som står seg over tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder