Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Boris' exit

MENINGER

Maktkampen drar seg til i Tory-partiet og både Storbritannias og EUs fremtid står på spill.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 22.02.16 21:19

Britisk politikk er alltid på sitt mest britiske når det handler om forholdet til Europa. Renkespill, bakvaskelser og andre skitne triks er regelen snarere enn unntaket, mens en tøylesløs eurofobi råder i tabloidene.

David Cameron håpet i det lengste at rivalen Boris Johnson ville lande på et «bremain», altså et fortsatt medlemskap i EU, men London-borgermesteren bestemte seg i aller siste liten å vende ryggen til statsministeren. Nå blir den fargerike Johnson en slags frontfigur i en anti-EU-kampanje som frem til nå har vært preget av ufjelge gestalter som Ukip-lederen Nigel Farage og den mildt sagt omstridte George Galloway fra det venstreradikale Respect-partiet.

Alle som følger med i britisk politikk vet at Johnson langt fra er anti-EU, selv om han lenge har markert seg som mer Brussel-kritisk enn Cameron og det øvrige establishmentet. Churchill-biografen Johnson – han er en svært underholdende skribent –– har vært tydelig på hvor viktig et tett europeisk samarbeid er for å sikre stabilitet på vårt engang sønderrevne kontinent.

Men Boris har ambisjoner. Da han i fjor sa nei til gjenvalg som borgermester og gjorde comeback i parlamentet, var det et tydelig signal om at han vil helt til topps i partiet. Ved å si nei til fortsatt EU-medlemskap allierer han seg med den erkekonservative grasrota i partiet, mot partieliten, og kaster seg dermed på populistbølgen som rir politikken nå for tiden, ikke minst i USA.

Men Boris spiller høyt. Ja-siden, altså de som vil forbli i Europa, leder klart på meningsmålingene. Vinner Cameron folkeavstemningen i juni er Boris om ikke politisk død, så iallfall plassert bak i køen når Cameron en dag gir seg. Vinner brexit-tilhengerne, derimot, går David Cameron av, og Boris er en opplagt kandidat til partiledervervet og statsministerposten.

Både den britiske og den europeiske unionens fremtid står på spill. Skottene er nær unisont pro-EU, og et britisk nei vil gi nytt liv til en allerede vital skotsk uavhengighetsbevegelse. Det er litt av et scenario: England utenfor EU, mens Skottland er innenfor.

Og et EU uten England? Vel, EU-landene blir iallfall kvitt en enerverende vriompeis med stadige krav om unntak; et falmet imperium med lite annet enn minnene. Men i en tid med en massiv flyktningutfordring og med fremmedfiendtlige bevegelser på fremmarsj, er en britisk utmelding fra EU maksimalt dårlige nyheter for unionen.

I en verden der Donald Trump kan bli amerikansk president og en selvsikker Vladimir Putin tar seg stadig mer til rette, er en mulig EU-kollaps et politisk mareritt av episke dimensjoner. I dette bildet er Boris Johnsons personlige maktambisjoner bare triste, ikke minst for oss som lenge har hatt troen på at den sjarmerende rabagasten med moppsveisen en dag kunne bli en politisk leder av virkelig format.

Her kan du lese mer om