DISTRIKTSOPPRØR: – At regjeringspartiene og Alfred Bjørlo (t.h) mener at det er Senterpartiet som er problemet, er psykologisk forståelig. Men Høyre, Frp, Venstre og KrF står for alle praktiske formål midt oppe i et problem som de selv har skapt, skriver Sp-topp Marit Arnstad. Foto: Ole Martin Wold/Jan Petter Lynau/VG

Debatt

Regjeringens egentlige problem

Venstre-ordfører Alfred Bjørlo i Nordfjordeid har mye rett i det han skriver i sin kronikk i VG 19. juli. Staten er i ferd med å stikke av fra Distrikts-Norge. Det er et langt større problem for regjeringen enn Senterpartiet noen sinne kan bli. 

MARIT ARNSTAD, parlamentarisk leder i Senterpartiet

Som garvet Venstre-politiker skal Bjørlo sjølsagt være unnskyldt for at han polemiserer mot Sp. Han er tross alt lokalpolitiker i valgkampmodus, og Sp truer Venstre og de andre regjeringspartienes stadig svakere posisjon i distriktene. 

I sak har Bjørlo fullstendig rett når han skriver: «Det må fleire gjere – uansett parti. Det som no skjer av stille statleg sentralisering er så massivt, uhandterleg og alvorleg at eg [meiner] alle partitaktiske omsyn må leggast til side. No handlar det om å sikre vekstkrafta til distrikts-Noreg – i ei framtid der vekspotensialet i eit nyskapande og grønt næringsliv er større enn nokon gong. […] Men då må regjeringa og andre nasjonale politikarar kome på banen, og ikkje rømme opp på tribunen og overlate til statsbyråkratiet å stikke av frå distrikts-Noreg.»

les også

Venstre-ordfører ut mot regjeringen: – Staten stikk av

Senterpartiet lanserte begrepet «stille sentralisering» i vinter. Resonnementet bak var som følger: Solberg-regjeringen har siden 2013 gjennomført en kraftig strukturoffensiv, hvor statlige etater har blitt brukt til å tvinge gjennom sentralisering på mange sentrale felter for Distrikts-Norge. Gjennom flere år er distriktspolitiske virkemidler bygget ned og fjernet – staten trekker mot byene og viktige arbeidsplasser i mange distriktssamfunn forsvinner. 
De siste fem årene har vi også opplevd gjennomgripende sentralisering i viktige samfunnstjenester som kommuner og fylker, sykehus, politi- og lensmannsetaten. Mye av sentraliseringen har vært drevet fram ved budsjettbeslutninger i Stortinget – ved omlegginger av inntektssystem for kommunene, knappe sykehusbudsjetter og ved at viktige distriktspolitiske virkemidler, som de regionale utviklingsmidlene, systematisk har blitt redusert.
I den første fasen av sentraliseringsoffensiven måtte regjeringen tåle harde politiske diskusjoner før  snøballen begynte å rulle. Nå kommer andre episode i serien, hvor regjeringen prøver å «outsorce» de ubehagelige beslutningene til underliggende enheter. Nå er det styrer og foretak som skal ta de vanskelige nedleggingsbeslutningene. Altså blir sentraliseringsgrepene forsøkt holdt unna politikken, der de rettelig hører hjemme. Alt blir «outsourcet» til institusjonene selv – og regjeringen har åpenbart hatt håp om at dette skulle dempe de opphetede diskusjonene om sentralisering.

les også

Vi heiar på Distrikts-Noreg

Et godt eksempel på denne metodikken har vi sett innen høyere utdanning i Trøndelag og Nordland. Regjeringen fikk snøballen til å rulle med sin universitets- og høyskolereform, og i neste runde blir det opp til Nord Universitet å gjennomføre nedleggelsen av studiesteder.

Den samme metodikken har blitt brukt i politi- og lensmannsetaten, skattekontorer, trafikkstasjoner og Statens vegvesen. Når det gjelder ambulansetilbudet gjennomfører helseforetakene sentraliseringen, uten at helseministeren tar noe ansvar. Vi ser det også i den videreføringen av kommunereformen som kommunalminister Monica Mæland nå insisterer på å videreføre. Fylkesmennene skal få i oppgave å tvinge kommunene til å gå på utallige seminar for å oppmuntre til videre kommunesammenslåing, og inntektssystemet skal igjen brukes til å tvinge kommuner sammen. 
At regjeringspartiene og Bjørlo mener at det er Senterpartiet som er problemet, er psykologisk forståelig. Når den politiske debatten oppleves som vanskelig, så er det svært fristende å skyte på pianisten. 
Men Høyre, Frp, Venstre og KrF står for alle praktiske formål midt oppe i et problem som de selv har skapt. At distriktsvelgerne reagerer på regjeringens konsekvente nedprioritering og nedbygging av Distrikts-Norge, er høyst forståelig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder