bilde

Kommentar

Hele Norge protesterer - ikke

ARENDAL (VG) Folk flest har ikke tenkt å stemme på et protestparti i kommunevalget om en liten måned.

Alle snakker om protest. Er det nå det rakner, liksom? Velgerne forakter politikerne. De etablerte partiene smuldrer opp. Populistene tar over.

Men hva mener egentlig folk flest?

Det er en dominerende, positiv fremtidstro i befolkningen, viser velgerundersøkelsen til Bernt Aardal og Johannes Bergh. De har studert det siste stortingsvalget i sin nye bok «Velgerne og valgkampen».

Folk flest sin tillit til eget kommunestyre har dessuten gått opp det siste året. Det viser nye tall fra Respons Analyse presentert på Arendalsuka. Nedgangen i tillit, som mange bekymrer seg over, er liten. Bortsett fra for regjeringen, som 60 prosent hadde høy tillit for et år siden. Nå er tallet 50.

– Det har vært litt rusk underveis, men stort sett holder tilliten seg ganske godt til både Stortinget, politiske partier og ikke minst organisasjonene, sier Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse.

les også

VGs dom over debatten: Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre er kveldens vinnere

Også Bernt Aardal avlivet myter da han presenterte sine funn. Følelser er ikke så viktig som det ofte påstås, rundt 10 - 15 prosent av velgerne gir uttrykk for sinne. Flertallet snakker om håp og glede når de får spørsmål om hvordan de ser på samfunnsutviklingen. Og Aardal påpeker at tilliten til politikerne har gått opp siden 2001.

– Det var lavpunktet, det året Makt- og demokratiutredningen la frem sin rapport. Da mente de at Norge var et system i tillitskrise og man tenkte at pilene ville peke nedover. Men tilliten økte og stabiliserte seg, sier Aardal.

les også

Regjeringspartiene: Nær enighet om bompenge-pakke

Norge har hatt sin andel protest tidligere, uten at systemet har raknet. Ingen ble drept i ungdomsopprøret i Norge på 1960-tallet, men det var ganske bråkete.

Ikke minst ble Arbeiderpartiet splittet og ut av asken kom SV. 1973 ble omtalt som et «jordskredvalg» med store velgerbevegelser. For Ap var tilbakegangen enorm. Nye partier oppsto (Frp, SV,) og velgerne sluttet å stemme på samme parti år etter år.

Og fra 1985 til 1989, byttet hele 40 prosent av velgerne parti. Innvandring kom inn som tema første gang i 1987. De unge stemte på ytterkantene i stort monn. Frp og SV este ut i det som ble kalt et protestvalg.

Men dagens høyrepopulisme, synes i motsetning til 70-tallets variant, å tilby et nesten uslåelig alternativ i politikken. Kombinasjonen venstrevridd i økonomiske spørsmål og høyrevridd på innvandring, er populær. Populistpartier over hele verden utfordrer de etablerte partiene, som er mer utydelige i spørsmål om globalisering og multikultur.

I Norge er likevel protesten en flau bris sammenlignet med for eksempel Frankrike. Vi har høyrepopulistene i regjering. Og vi har oljepenger som glatter over økonomiske nedturer og utsetter kutt i velferdsstaten som andre land har måttet gjøre.

Dessuten er trenden at vi blir stadig mer liberale, sekulære, vi bryr oss mindre om kristendommens stilling, er mer positive til surrogati og dødshjelp. Nordmenn flest er også blitt noe mindre kritisk til innvandring, unntaket her er Frps velgere, mens Aps velgere bekrefter trenden, ifølge Aardal og Bergh. Slik sett ser vi elementer av polarisering.

Ronald Inglehart og Pippa Norris skriver i sin nye bok «Cultural backlash» at befolkningen i hele den vestlige verden blir stadig mer liberal, mens sosialkonservative, autoritære og nasjonalistiske verdier svekkes.

Det høres paradoksalt ut nå som populismen styrkes. Men forskerne tolker populistopprøret som en protest fra en minoritet som føler at vippepunktet er nådd og med rette ser at gamle majoritetsverdier trues.

Den viktigste årsaken til at slike holdninger svekkes, er at de dør ut med generasjonene. Alder er den sterkeste indikatoren på å inneha holdningene, og er mye viktigere enn for eksempel økonomiske problemer. Det stemmer heller ikke at unge i særlig grad blir mer konservative når de blir eldre.

Men holdninger er ikke det samme som stemmer i valg. Blant annet stemmer eldre mer i valg enn unge, og blir slik overrepresentert.

les også

NHO-topp: - Kveldens debatt skaper politikerforakt

– Norsk politikk er preget av uro og mangel på stabilitet (...) Spørsmålet er: Hvor lenge vil denne situasjonen vare, skrev Bernt Aardal i boken «Endring og kontinuitet».

Den kom i 1990.

Spørsmålet er igjen om siste års protestbølge er av mer varig karakter, og om det gamle partisystemet ender opp med mer enn et par bulker.

Om Ingelhart og Norris har rett, vil den autoritære populismen svekkes ettersom gamle velgere går bort.

Men klimaopprøret kan komme til å styrke seg. Og det er unektelig spesielt at vi har fått et helt nytt parti og en rekordsterk distriktsprotest i Norge.

Mange er sinte på et eller annet akkurat nå. Men de fleste nordmenn tror nok at ting ordner seg. Vi har tillit til staten og det politiske systemet. Og ikke minst stoler vi på naboen. Dette er det norske gullet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder