Kommentar

Jakten på trygdefellene

Regjeringen kutter i velferdsstaten. Det er mest bra. Men noen av kuttene bør diskuteres.

Om du er pensjonist og har ung hjemmeværende kone med små barn kan staten støtte deg med titusenvis av kroner i året.

Ikke mange eldre menn i Norge får maks-støtte. Men har du tre barn under 18 år og kone uten inntekt, kan du få 162 000 kroner for å forsørge familien. I tillegg til din egen pensjon og andre ytelser, så klart.

Det finnes noen som får støtte til hele fire barn. Mennene er fra 68 til 90 år. De fleste konene er i 50-årene. De yngste 25 år.

les også

Pensjonister med forsørgelsesbyrde kan bli fratatt tilskudd

Fornuftig nok har statsråd Anniken Hauglie (H) nå foreslått å fjerne denne støtten.

For dette strider med arbeidslinjen, og forventningen om at alle som kan jobbe skal forsørge seg selv ved arbeid. Det kan også være en trygdefelle.

les også

Faktafeil gjør ikke folk sykere eller friskere, oppfølging og tiltak gjør

Det var i forrige uke Hauglie la to forslag om trygdekutt ut på høring.

Det første bør altså vedtas. Det andre bør derimot diskuteres.

Og det kommer til å bli bråk. Det er ikke så rart. Kuttene gir bare små innsparinger for staten. Men pengene er viktige for dem det gjelder.

les også

Mammaen til Mimir Kristjansson har vært kreftsyk i 23 år – på skolen kjøpte han hasj til henne

Men alle er egentlig enig i at det skal lønne seg å jobbe. Folk bør ikke sitte igjen med mer i trygd enn i arbeidsinntekt.

Derfor bør det være politisk mulig å fjerne det nevnte forsørgertillegget. Støtten går stort sett til ektemenn som har utenlandske koner i yrkesfør alder som ikke jobber. En god del av barnetillegget sendes til utlandet.

Dette er utdatert politikk. Staten skal ikke forsørge kvinner som kan jobbe. Om de ikke kommer seg ut i jobb, ender de som minstepensjonister.

les også

Vil stanse trygdeeksport til utlandet

Pensjonistforbundet er imot dette kuttet. Men det er kutt nummer to det blir mest strid om.

For det handler ikke om eldre menn med utenlandske koner, men om de uføre. Og hele opposisjonen protesterer. Fagforbundet bruker ord som «usosialt», «et svært grovt angrep på uføres inntekt» og «å gå løs på syke og fattige», ifølge NTB.

Rett nok er det mye mindre penger det er snakk om her, mellom 5000 og 6000 kroner per år i snitt for dem som har det i dag.

Men dette gjelder folk som alt har lite fra før.

les også

Lykke til med den, Sylvi

Tillegget ble innført fordi uføre ikke kan stå jobb i flere år enn før, slik friske kan. Og poenget i pensjonsreformen er at alle skal jobbe lenger for å få en god nok pensjon.

Skjermingstillegget skal veie opp for den såkalte levealdersjusteringen, som Jens Stoltenberg temmelig oppsiktvekkende fikk innført etter tilstrekkelig trasking med LO-leder Gerd-Liv Valla rundt Sognsvann.

les også

En faktaresistent politikk

Stoltenberg innførte samtidig skjermingstillegget for uføre, men bare for fem årskull. En eventuell utvidelse skulle ses på senere.

Når regjeringen nå har landet på at de ikke vil utvide ordningen, er årsaken at de som er uføre i dag sitter igjen med bedre alderspensjon enn en som har jobbet hele livet og går av som 62-åring.

Uføre har i dag i snitt samme pensjon som en som jobber og går av som 66-åring, og blir først slått av en som jobber til hun blir 67 år. Uten skjermingstillegg vil da 67-åringen få rundt 3000 kroner mer i alderspensjon fra folketrygden enn en ufør (1954-generasjonen).

Et mindretall i Norge jobber til de er 67 år. Og det er rimelig at de får noe mer. Det er altså gode argumenter for å fjerne tillegget.

Men uføre kan ikke jobbe lenger og i fremtiden vil de havne i bakleksa. Da må vi ha et nytt skjermingstillegg eller andre ordninger.

les også

Festen er over – nå kommer Jonas

Pluss content

For uføres pensjonsrettigheter er blitt svekket med pensjonsreformen.

Uføre blir ikke pensjonister før de er 67 år, og tjener noe på det. Men de mister AFP. Og opptjeningen til pensjon slutter ved 62 år.

Dette siste ble innført av Stoltenberg med den begrunnelsen at uføres alderspensjon ikke skulle bli for høy.

les også

Vi er der for de som trenger det mest

Men akkurat nå kan en gjennomsnittlig 62-åring tjene på å gå over til uføretrygd heller enn å pensjonere seg.

Dette er også en trygdefelle.

Det skal ikke lønne seg å søke seg til uføretrygd (i den grad det er mulig). Det skal lønne seg å stå to år lenger i jobb.

Og selv om andelen på uføretrygd går ned i de eldste aldersgruppene, er den fortsatt høy. Over 30 prosent av dem mellom 65 og 67 år er uføre. Nesten 40 prosent av dem som blir uføre i løpet av karrieren, blir det i 60-årene.

les også

Ap-leder Støre: – Regjeringen tvinger folk til å bli uføre

Mange vil nok være enig i at det er urimelig at den som står i jobb helt ut, får mindre alderspensjon enn en som er ufør.

Men både på høyre og venstresiden blekner arbeidslinjen når man snakker om egne kjernesaker og kjernevelgere.

De borgerlige øker støtten til hjemmeværende mødre fordi det ikke er noe porblem for dem, tvert om, at kvinner er mer hjemme. Unntaket her er somaliske kvinner, som skal jobbe minst fulltid.

På venstresiden er derimot et hvert kutt «usosialt» fordi man tenker på alle dem som ikke klarer å jobbe.

Samtidig må inntekten være mindre enn for den som jobber, om arbeidslinjen skal gi noen mening.

les også

20 leger fratatt retten til å sykmelde

I dag er alle enig om at det skal lønne seg å jobbe. På papiret. Men fortsatt får noen høyere inntekt av å være syk og ufør enn å jobbe.

Det er ikke bra. Men det er typisk norsk. For det er nesten bare i Norge vi har det slik. Hvert år bruker vi av oljepengene på å holde folk utenfor arbeidslivet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder