Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Leder

Forsvarets tur

Norges nåværende forsvarsdoktrine har fått kallenavnet HUTAK: Hold Ut Til Allierte Kommer.

Den galgenhumoristiske benevnelsen kunne vi lese her i VG i et intervju med generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkommando i Bodø. Hans hovedbudskap var at hæren nå er for liten til å forsvare Norge i en konflikt inntil forsterkninger fra NATO er på plass. Det kan også kalles latterlig, men ikke på en komisk måte. Dette er alvor.

Om en drøy uke skal forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen presentere sitt fagmilitære råd. Det er allerede kjent at han vil anbefale at Norge må oppfylle NATOs toprosentmål. Vi har tidligere omtalt en skisse der det legges opp til at forsvarsbudsjettet økes til rundt, eller litt over, to prosent av BNP. Det er etter vår oppfatning nødvendig at regjeringen lytter til sin fremste fagmilitære rådgiver denne gangen.

les også

Forsvarets operative sjef: Kan ikke forsvare Norge til alliert hjelp kommer

Vårt forsvar står overfor krevende utfordringer, både materielt og personellmessig. Den tapte fregatten KNM «Helge Ingstad» må erstattes etter forliset i fjor. Luftforsvaret prøver å holde det gående med aldersstegne overvåkningsfly og F-16-jagere som har vært med oss i fire tiår, mens nye styrkekrav fra NATO innebærer behov for enda en brigade, noe som betyr minst 3000 nye soldater.

Ved inngangen av 2019 kom forsvarssjefen i sin årstale med en klar advarsel: Dagens forsvar er for lite til at vi over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. Generalløytnant Jacobsens budskap er likelydende: Norge er nødt til å fornye Hærens materiell og øke kampkraften og utholdenheten. Per dags dato er Hæren simpelthen for liten for den laveste oppgaven: Å forsvare norsk territorium inntil allierte forsterkninger kommer.

les også

NATOS mål

At Forsvaret ber om mer penger, er ikke noe nytt. Forsvaret er i så måte en bunnløs etat. Det er heller ikke oppsiktsvekkende at disse signalene rent tilfeldigvis kommer i forkant av et statsbudsjett. Når vi likevel ber våre politiske myndigheter om å lytte ekstra til hva de militære toppene har å si, er det fordi situasjonen ute og hjemme har endret seg. Forsvaret har frivillig vært med på en nedskalering og rasjonalisering som dels har vært nødvendig for å effektivisere organisasjonen, dels fordi ytre forhold har krevd omstillinger.

les også

USAs ambassadør: – Europeisk sikkerhet kan ikke bety mer for USA enn det gjør for Europa

I senere år har Forsvaret tilpasset seg et svekket trusselbilde. Nå er det endret igjen, med motsatt fortegn. Vi ser et mer uttalt aggressivt Russland, som har vist både vilje og evne til å handle militært. Som NATO-medlem har Norge fått flere forpliktelser i skarpe operasjoner. Summen av alt dette er at forsvarets spareplaner må legges til side. Reduksjoner og nedskjæringer må tas andre steder. Forsvarsbudsjettet må se substansielle økninger og politiske prioriteringer som forplikter. Det er Forsvarets tur nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder