Polariseringsvalget 2019

Lan Marie Bergs ekstatiske utsagn på valgkvelden om å elske bomringen viser mer eller mindre direkte til Jensens «Morna Jens!»-tale, og er nesten like usympatisk

ARVE HJELSETH, førsteamanuensis i sosiologi, NTNU

Den norske politiske kulturen har i det meste av etterkrigstiden vært ganske sivilisert. I valgkamper har det naturligvis falt mangt et hardt og lite veloverveide ord, men det har skjedd mot et bakteppe av gjensidig respekt, i hvert fall om vi ser bort fra en del kandidater helt ytterst på fløyene.

Denne kulturen har særlig kommet til uttrykk etter at valget er overstått. Det har vært kutyme å gratulere politiske motstandere med et godt resultat, og å unnlate å hovere altfor mye overfor taperne. Heldigvis er det fortsatt det vanligste.

Siv Jensens «Morna, Jens!» representerte et brudd med denne tradisjonen. Her skulle valgets tapere dukkes ytterligere, det gjaldt å gni det inn. Det er lett å forstå at slikt språk brukes internt for å nyte seierens frukter, men så lenge TV-kameraene er på, kommuniserer man først og fremst eksternt, også til de 84 prosentene som i dette tilfellet hadde stemt på et annet parti enn Siv Jensens i 2013.

Lan Marie Bergs ekstatiske utsagn på valgkvelden om å elske bomringen viser mer eller mindre direkte til Jensens 2013-tale, og er nesten like usympatisk. Merk at hun ikke sa at hun elsket bomringen, for det må hun selvsagt gjerne gjøre, men at «vi» elsker den. I likhet med Jensen kan hun forsvare seg med at hun snakket til sine egne, men i praksis var det en tale til oss alle.

Følelsen som fort skapes er at hvis du ikke er en del av dette «vi», så kan du ha det så godt.

Bomringer er et nødvendig, men for mange kjipt virkemiddel for å skape en bedre by. De er ikke mål i seg selv, i hvert fall burde de ikke være det. Akkurat som man kan ta tran for å bevare helsa uten å elske tran, kan man akseptere nødvendigheten av en bomring uten å elske den og de utilsiktede negative konsekvenser den også bidrar til. Det er også grunn til å minne om at selv i Oslo har mindre enn én av seks velgere stemt på MDG. Berg skal være byråd for alle.

Valgets viktigste tendens er økt polarisering. Det er fløypartier langs de ulike konfliktdimensjonene høyre/venstre, miljø og sentrum/periferi som vokser: SV, MDG, Rødt, Sp og énsakspartiet FNB. Men polariseringen handler også om manglende innsikt i og forståelse for andre grupper og kategoriers livsvilkår og praktiske hverdagslivslivsutfordringer.

Den politiske retorikken støtter opp om fordommer og stereotypier i stedet for av vilje til å sette seg inn i andres situasjon. Mot et bakteppe av til dels lammende polarisering av de politiske prosessene i en del andre land, eller at flertallskonstellasjoner aktivt prøver å bygge ned demokratiske kontrollmekanismer, gir ikke dette spesielt lystige utsikter.

Fra tidligere i valgkampen husker mange Christian Tybring-Gjeddes sterkt bornerte bemerkning om utfordringene ved å bringe en vase hjem fra Glasmagasinet uten bil. Han lever åpenbart i en verden som ser ganske annerledes ut enn mange andres.

Men å fastslå at «vi» elsker bomringen bygger på en form for ignorans som ligner. Den indikerer manglende respekt for andres mangfoldige livssituasjon. Jeg er selv tilhenger av ytterligere restriksjoner på bruk av bil i byene. Men det går an å argumentere for dette uten at man samtidig nærmest ler folk opp i trynet når de i mange tilfeller opplever høyst reelle og saklige problemer med å få hverdagslivet til å gå opp på grunn av dette.

Man kan med atskillig rett si at Bergs utsagn var ledsaget av glimt i øyet, noe som for så vidt er beundringsverdig med tanke på hvor mye usaklig hets hun utsettes for, og det var neppe vondt ment overfor noen. Men for folk som synes bompenger skaper plunder, heft og en mer skranten bankkonto fremstår det som helt annerledes. De blir ikke bare fremmede overfor det politiske prosjektet til MDG, de fremmedgjøres av følelsen av å stå helt på utsiden av MDG-prosjektets jublende fellesskap. I tillegg opplever de at deres virkelighetsforståelse blir latterliggjort.

Polariseringen handler for øvrig om langt mer enn bare MDG/FNB og bompenger. På sosiale medier ser jeg trivelige venstreorienterte folk som jubler over for eksempel at trioen MDG/SV/Rødt fikk nærmere 50 prosent av stemmene i bydel Gamle Oslo. Det er dem for så vidt vel unt, men likevel: det er også et uttrykk for ghettofisering, for at folk klumper seg sammen med andre som i størst mulig grad ligner dem selv, enten det er på østkanten eller i høyreorienterte enklaver på beste vestkant.

Vi burde omgås mer med folk som er og tenker annerledes enn oss selv. Vi bør ikke bli mer fremmede for hverandre enn vi allerede er.