SVARER: Mathilde Tybring-Gjedde.

SVARER: Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Debatt

Surrealistisk argumentasjon fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets Masud Gharakhanis kronikk «nei til profitt i velferden» burde få det til å kaldt nedover ryggen på alle oss som er glad i den norske samfunnsmodellen.

MATHILDE TYBRING-GJEDDE, stortingsrepresentant (H)

Det er ganske surrealistisk at Arbeiderpartiet har kopiert Bjørnar Moxnes og argumenterer som om det offentlige bør overta alt av tjenester og produksjon. Skal vi oppfylle de store velferdsoppgavene fremover, må vi diskutere hva slags offentlig-privat samarbeid som gir mest mulig innovasjon og best tjenester. Ikke om vi skal gå tilbake til et kommunalt monopol, sektor etter sektor.

I Oslo står paret Cecilie og Wenche-Helen i barnehagekø til tross for at det finnes en ubrukt privat barnehage rett ved siden av leiligheten. Arbeiderparti-byrådet har satt foten ned. I Tromsø i 2017 hørte vi om 90 år gamle Gudmund. Han fikk krigsmedalje for sin innsats som radioreperatør under andre verdenskrig. I fjor fikk han ikke lenger lov av Arbeiderpartiet til å velge hjemmetjenester selv.

les også

Rødt er garantisten for profittfri velferd

les også

Talltriks om velferdsmiks

Vårt velferdssamfunn er basert på et godt samarbeid og fellesskap mellom private og offentlige aktører. Vi har løst viktige samfunnsoppgaver ved at små og store bedrifter samarbeider med kommunene og staten, enten det var full barnehagedekning på begynnelsen av 2000-tallet eller håndtering av den rekordstore flyktningstrømmen i 2016. Mangfold av aktører bidrar til bedre kvalitet. De offentlige og private aktørene lærer av hverandre, lytter til hva folk vil ha og forbedrer seg. Det er en grunn til at offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner årlig, og ikke produserer eller tilbyr alt selv.

Det er selvfølgelig viktig at pengene går til å skape gode tjenester. Nettopp derfor stiller staten strenge krav til kvalitet og at brukerne og ansatte skal være fornøyd. Private barnehager får for eksempel ikke en krone mer enn de kommunale barnehagene. 95 % av barnehagene har tariffavtaler med fagforeningene om lønn og pensjon. Og regjeringen stiller nå både krav til antall pedagoger og antall ansatte. Så lenge det er god kvalitet, er det ikke et problem at folk som tar risiko har mulighet til å tjene noen penger dersom de lykkes. I hvert fall ikke dersom alternativet hadde vært mer kommunal sløsing og mindre nytenkning over tid.

les også

Det er et klarere skille i norsk politikk enn på lenge

 Skal en privat aktør lykkes over tid må de nettopp levere en god tjeneste som folk er fornøyd med. I motsetning til kommunen, kan de ikke bryte lov eller forskrift uten at det får store konsekvenser.

Men hva mener Ap om kommunene som bryter loven, og leverer for dårlig kvalitet? Hva med at halvparten av norske kommuner førte null tilsyn med kvaliteten i sine egne barnehager i fjor? Hva med kommuner som kutter i bevilgninger til barnehage eller barnevern fordi de levde over evne i fjorårets budsjett? Det er ingenting som tilsier at offentlig monopol er mest effektivt eller gir best tjenester over tid. 

For et par år siden sa Jonas Gahr Støre at Ap ikke ville forby bedrifter muligheten til å tjene penger. Det burde bekymre oss at denne linjen nå forlates og at det normalt mer pragmatiske Ap stadig sluker flere av premissene til Rødt.  

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder