NAV-KRANGEL: – God helgetur hjem til Finland, Sanna!, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Frode Hansen/Marte Vike Arnesen

Debatt

God tur til Finland, Sanna!

Sanna Sarromaa føler at hun som arbeidsledig fikk færre krav og mindre oppfølging under rødgrønn regjering enn under dagens regjering. Det sier egentlig mer om de rødgrønne enn de blågrønne.

HEIDI NORDBY LUNDE, stortingsrepresentant (H)

I tillegg mener hun at hun i praksis har fått en fotlenke fordi Nav ikke betaler ut dagpenger dersom hun drar på ferie for å besøke familien i Finland.

Nei, Sanna, du står helt fri til å reise så mye du vil. Men når velferdsstaten stiller opp, så stilles det også krav til friske, arbeidsføre voksne for å få penger fra fellesskapet.

De fleste av oss vil i løpet av et liv ha behov for å lene oss på velferdsstaten. Da er det viktig at denne er så robust at den klarer å holde oss oppe. Derfor er det så viktig at alle dens ordninger og innretninger fungerer etter intensjonen, og at den er mer for de som trenger den mest, enn for oss andre. Det betyr at relativt ressurssterke mennesker, som friske, arbeidsføre voksne, må tåle flere krav for å få fra fellesskapet, enn de av oss som av ulike grunner trenger mer eller annen hjelp.

les også

Sanna Sarromaa: – Å «nave» er som å ha fotlenke

Jeg har selv fått dagpenger som både arbeidsledig og permittert. Første gangen kom jeg tilbake til Norge etter å ha reist ute i de seks månedene sluttpakken min varte. Jeg hadde solgt leiligheten, og må flytte tilbake på pikerommet hos mamma mens jeg søkte jobb.

Det tok litt tid før jeg søkte dagpenger, fordi med penger på konto og lite utgifter følte jeg ikke at jeg var i kategorien «den som trenger det mest». Da jeg endelig gjorde det, møtte jeg en saksbehandler som brukte mer tid på å snakke om reisen jeg hadde vært på og kommenterte at man kunne leve godt på dagpenger på Bali.

At jeg faktisk hadde levd av egne midler i to måneder selv om jeg kvalifiserte til dagpenger føltes ganske bortkasta. Vår vilje til å betale for velferdsstaten forutsetter at staten ikke misbruker vår tillit og skattepenger vi faktisk har jobbet for. Sarromaa skriver om hvor enkelt en kan «nave» i fred gjennom å søke jobber man ikke kvalifiserer til, og dermed møte kravene om jobbsøking, for å få dagpenger. Dette er å stjele fra de som trenger det mer, og å undergrave systemet som er til for å hjelpe oss når vi trenger det.

les også

Når NAV stenger dørene

Da jeg ble permittert, møtte jeg krav om å møte til CV-skriving og kurs, til tross for at jeg faktisk var i en jobb jeg i teorien skulle komme tilbake til, noe jeg også gjorde etter fem måneder. Det var et lite offer, og overraskende nyttig, for å få del i den velferdsstaten jeg som arbeidstaker også bidrar til. Velferdsstaten skal stille krav, men også stille opp. På samme måte som at vi alle skal gjøre vår plikt, men også kunne kreve vår rett. Dagpenger er betalt for av lønnen til kassadamer, vaskehjelper, hjelpepleiere og ufaglærte butikkansatte med barn og familie.

Dersom det er New Public Management å sørge for at skattepengene deres brukes på best mulig måte, så burde vi få mer New Public Management, ikke mindre. Når de må betale mer i skatt dersom pengene deres misbrukes, så er det de som får en fotlenke av staten, ikke Sarromaa som vil bruke pengene deres på ferie. Jeg er glad for at vi har en blågrønn regjering, som åpenbart i motsetning til de rødgrønne, faktisk respekterer vanlige arbeidsfolks penger.

Og siden dagpenger kun betales for ukens arbeidsdager, kan sikkert Sarromaa reise fredag ettermiddag og komme tilbake søndag kveld, uten å tape dagpenger, slik de som er i arbeid må gjøre for å ikke bli trukket i lønn.

For som hun skriver, det er en kortere flytur til Finland enn til Kirkenes. God tur!

Tidligere har denne gjengen reagert på en kronikk fra Sanna Sarromaa, se hvorfor her:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder