RÅD: – Å gå inn for en utmelding er å fjerne seg fra et stort flertall i folket og på Stortinget og kan gjøre Fellesforbundet (her ved leder Jørn Eggum) mindre relevant i fremtiden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ola Vatn / VG

Debatt

Makt og ansvar i Folkets hus

EØS-avtalen er ikke en abonnementsordning på høyrepolitikk. Høyre-regjeringen er en abonnementsordning på høyrepolitikk. Et EØS-nei kan gjøre det mektige Fellesforbundet mindre relevant.

TRYGVE SVENSSON, leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda

På Folkets Hus i dag åpner er av årets viktigste politiske møter. Fellesforbundet skal debattere om de vil ha en utredning av EØS. Noen ønsker til og med en utmeldelse. Høyresiden har vist mangel på ansvar. Derfor faller det nok en gang på fagbevegelsen å tenke på landets beste. For det som er best for landet, er også best for arbeidsfolk. 

Når forbundsleder Jørn Eggum holder åpningstale følger alle som er interessert i substansielle sider ved norsk politikk med. Han organiserer 160 000 medlemmer alt fra tradisjonell industri til hotell og restaurantdrift. Siste tilskudd, til internasjonal oppsikt, er foodora-syklistene, som nylig vant den første store streiken i den nye app-styrte økonomien.

Hvorfor har Fellesforbundet hatt så mange markante LO-ledere? Folk som Hans Christian Gabrielsen, Roar Flåthen og Yngve Hågensen? Det er et stort, men også rikt forbund, med 2,3 milliarder i streikekassen. Det gir makt. Men det viktigste er selvfølgelig kompetansen forbundet sitter på om norsk økonomi. Og aller mest, rollen de spiller i juvelen i den norske lønnsdannelsen: Frontfagsmodellen. 

Trygve Svensson Foto: Agenda

les også

EØS-drama i LO: Vil stemme for utredning og utmelding av EØS

Det handler kort om at vi i Norge på grunn av internasjonal konkurranse lar industriforbundene forhandle lønn først, slik at de beholder sin konkurransekraft. Vi må skape for å kunne dele. Sammenlignet med land med svakere fagbevegelse, som USA, er «taperne» i frontfagsmodellen middelklasse med høy utdanning. Ordningen bidrar til sammenpresset lønnsstruktur. Men så får middelklassen en av verdens beste samfunn i retur. Det er en god deal. I bytte mot ansvarlighet får fagbevegelsen betydelig makt.

Hvorfor er det skyer i horisonten? Jo, det handler om EØS, Norges mest omfattende internasjonale avtale. Som forbundets egen arbeidsgruppe, som fremmer forslag om en utredning av EØS-avtalen, skriver: «Norge er et lite og eksportavhengig land, som har hatt en formidabel vekst de siste 25 årene.» De fleste i Fellesforbundet skjønner at markedsadgang er avgjørende. Det er utviklingen i arbeidslivet som skaper debatt. Etter øst-utvidelsen av EU er det ingen tvil om at sosial dumping og useriøsitet har gjort arbeidslivet vårt dårligere på sentrale områder, spesielt i industri, bygg og anlegg – hvor nettopp Fellesforbundet har mange medlemmer. Det skaper strekk i laget. Det er få folk i kontorjobber som blir utfordret på denne måten. 

les også

Kronikk: Island elsker EØS

Men handler det om EØS eller om norsk politikk? Når man ser på hva rød-grønne lokalpolitikere har fått til de siste årene med blant annet Oslo-modellen for seriøst arbeidsliv er svaret åpenbart. Det finnes et handlingsrom til venstre, som har vært ubrukt nasjonalt de siste sju årene. Og det finnes et handlingsrom til høyre – som blir brukt hver eneste dag av regjeringen, til å deregulere arbeidsmarkedet og markedsrette offentlig sektor. EØS-avtalen er ikke en abonnementsordning på høyrepolitikk. Høyre-regjeringen er en abonnementsordning på høyrepolitikk. 

Det er nok grunnen til at Arbeiderpartiet har vært såpass avvisende til forslaget om en utredning. Jonas Gahr Støre har selv forhandlet frem avtalen og ser på den som like fundamental som NATO. En bærebjelke i vårt internasjonale samarbeid. Norge som EØS-medlem med Gahr Støre som statsminister ville vært noe helt annet enn Norge som EØS-medlem med Solberg. Han skal tale til landsmøtet på tirsdagen. Da bør han få det tydelig frem. Det er få som er bedre egnet til å stå opp for norske interesser i Brussel enn den mest markante utenriksministeren vi har hatt i moderne tid. Man kan godt se på andre handelsavtaler, slik noen vil. Men de stort sett dårlige kopier av EØS-avtalen. Det vi burde vært flinkere til i Norge er å bruke handlingsrommet i avtalen. Å utrede det er klokt.

Hvor befinner Høyre seg i saken? Dessverre i partipolitisk spin, fremfor statsmannskunster. De bruker all sin tid på å påpeke splittelse på venstresiden, fremfor å komme med konkret politikk som ville motvirke avtalens negative sider. (På samme måte som man litt tabloid kan si at deres søsterparti Toryene i Storbritannia styrte landet inn i en katastrofal Brexit av partihensyn). Høyre er først og fremst partiet i Norge som er for EU. Så mye for EU at de få år siden foreslo å skrote den norske kronen i bytte med euroen. Høyre snakker mindre om dette nå. Det er nok fordi oppslutningen om norsk EU-medlemskap er diametralt motsatt av oppslutningen om EØS. Vi er veldig for EØS. Mellom 60-70 prosent støtter avtalen, mens stadig færre tar til orde for EU-medlemskap.

les også

Tør MDG å si ja til EU?

Dessverre har NHO også tenkt kort fremfor langt. Det de burde gitt i forkant av landsmøtet er en tydelig selvkritikk om at arbeidsgiversiden ikke kommer til å hopp bukk over norsk høyesterett eller det norske partssamarbeidet igjen. De vil fremover løse saker i Norge, ikke gjennom ESA, slik de svært uklokt gjorde i den såkalte verftssaken.

Hva koker det ned til? For de tillitsvalgte blir nok saken avgjort av en ganske pragmatisk gruppe i midten. Noen av de sterkeste stemmene mot EØS har ment det samme siden 1972. De er gjerne medlemmer i Rødt og ser på EU som en del av selve ondet i politikken. Det er del av en helt legitim antikapitalistisk kritikk, men veldig langt unna den brede politiske tenkningen om internasjonalt samarbeid i Norge, også i Fellesforbundets medlemsmasse.

Det mange nok tenker på er at det er norsk fagbevegelses evne til å ta ansvar, tenke helhet, forhandle og bygge stein på stein som har gjort den til landets mektigste organisasjon. LO er mektigere enn NHO og Fellesforbundet er blant de mektigste i LO. Med den makten følger et enormt ansvar. Det er det nok mer enn én delegat som kjenner på i disse dagene. En utredning av handlingsrommet i EØS-avtalen er en måte å bruke den makten og forme fremtiden i norsk politikk.

Å gå inn for en utmelding er å fjerne seg fra et stort flertall i folket (og på Stortinget) og kan gjøre forbundet mindre relevant i fremtiden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder