SVARER: Elian Eve Jentoft. Foto: iStock

Debatt

Misvisende om kjønnsbekreftende behandling

I en kommentar i VG kommer Hanne Skartveit med en rekke påstander som er svært misvisende.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

les også

Dramatiske kjønnsskifter

Elian Eve Jentoft, M.Phil Internasjonal samfunnshelse, stipendiat ved OsloMet og transperson

Blant påstandene skriver Skartveit at «ingen vet [...] sikkert hvordan det går med de unge som får medisinsk hjelp til å skifte kjønn.» Under forskningen til masteroppgaven min har jeg hatt den ære av å snakke med nettopp noen av disse unge guttene og jentene, med foreldre, om erfaringer med helsevesenet. Jeg har også møtt mange som gir behandling og andre former for støtte til denne pasientgruppen.

Etter å ha hevdet at kunnskapen mangler om langvarige konsekvenser av kjønnsbekreftende behandling viser Skartveit til forskning som motsier denne påstanden. Hun viser nemlig til en studie fra Nederland som fant at ungdommer med kjønnsinkongruens som fikk pubertetsutsettende behandling og hormoner fra 16 år, hadde en forbedret livskvalitet og var like psykisk friske som sine jevnaldrende. Studien fra Nederland, og flere som har kommet i etterkant, og flere tiårs klinisk erfaring, viser at det er ikke en selvfølge at kjønnsinkongruens og psykisk uhelse henge sammen.

les også

J.K. Rowling anklages for transfobi etter Twitter-melding

Det å leve i den kjønnsrollen som man identifiserer seg med, å ha støttende foreldre og å få medisinsk behandling til rett tid lindrer psykiske utfordringer, og som Skartveit nevner selv kan disse komme av å måtte leve med et kjønn som føles feil for dem. Dette må tas på alvor.

En stor undersøkelse fra USA fant at 50 prosent av transungdommene som deltok i studien hadde tenkt på å ta sitt eget liv før de fikk hjelp. Derfor kaller vi som støtter kjønnsbekreftende helsehjelp dette for «livreddende behandling». Og når selv Verdens helseorganisasjon har flyttet diagnosene tilknyttet transhelse ut av kapittelet om psykiske lidelser og inn i et nytt som handler om seksuell utvikling, er det uansvarlig og verdiløst å ta flere runder med psykologiske utredninger bare for å oppnå målet om helsehjelp, slik vi har gjort i mange år i Norge.

Flere innlegg som nylig er blitt publisert later som om de nye norske retningslinjene er radikale. Tvert imot. Behandlingen til ungdommer med kjønnsinkongruens har vært i bruk siden 1990-tallet, og senere forskning finner ingen alvorlige fysiske konsekvenser av behandlingen. 

les også

Halle Berry trekker seg fra transperson-rolle

Saken er at retningslinjene som sådan har vært utviklet av internasjonale eksperter, de har vært fulgt i mange land i flere år uten dårlig utfall, og de som angrer er ekstremt sjeldne tilfeller. Norge følger bare det verdenskjente eksperter har påvist er den beste helsehjelpen for disse ungdommene. 

Skartveit hevder også at de som søker behandling i Norge er annerledes enn de som var med i den nederlandske undersøkelsen i at de “...hadde allerede fra barnsben av ment at de hadde et annet kjønn enn det de var født med...” og at “...mange av de norske ungdommene har kommet til denne konklusjonen først etter at puberteten har begynt.”

Dette utsagnet gir inntrykk at ingen som søker behandling i Norge har hatt en lignende opplevelse av kjønn fra tidlig barndom av, og at kjønnsinkongruens blant de som søker behandling etter puberteten har oppstått ut av det blå. 

Alle de ungene som deltok i studien min viste tidlige tegn på det de nå forstår som kjønnsinkongruens. For de som kom ut etter puberteten, var det rett og slett tilfelle at de manglet ordene og uttrykkene for det de opplevde. Da disse barna og familiene deres lærte om andre med kjønnsinkongruens, fant lærdommen en klangbunn hos dem som de ikke kunne se bort fra. De fant ut at det finns hjelp til slike ungdommer og har valgt å søke behandling som kan gi et sjanse på et bedre liv på sikt. I tillegg viser nyere forskning at de mange flere som søker helsehjelp nå ikke er annerledes fra de som har søkt tidligere. Det har bare blitt mer vanlig å søke om hjelp. 

Timingen av behandling til disse ungdommene er viktig. De som får tidlig behandling får bedre resultater og trenger mindre behandling senere i livet. For eksempel, transgutter som aldri utvikler bryst trenger ikke å få kirurgiske inngrep senere for å gi dem en mer mannlig brystkasse. Dessverre får for få av disse ungene behandling i god tid. Mener Skartveit at de skal vente (og lide) enda lengre?

Det at flere kan gi behandling er en god utvikling. Virkeligheten er at mange som har søkt behandling hos OUS opplever et system som ikke fungerer godt nok. Før var det slik at over halvparten av de som blir henvist til OUS for utredning fikk avslag. Samtidig fikk de ingen mulighet til en ny vurdering, noe som alle pasienter skal ha rett til. Flere behandlingsalternativer åpner opp for at dette kravet kan oppfylles. Dessuten finnes det mange utenfor OUS som har langvarig erfaring med behandling av transpersoner, noen av dem med mer erfaring enn de som jobber ved OUS.

les også

Krever kompensasjon for steriliserte transpersoner: – En umenneskelig praksis

I det siste virker det som om de som mener mest om transhelse kan minst om saken. I tillegg liker motstandere til behandling av transungdommer å si at det ikke finnes noen forskning om konsekvensene av behandlingen på sikt. For noen år siden var dette sant, men i de siste årene har det kommet en haug med forskningsresultater som viser at behandling av ungdommer med kjønnsinkongruens kan være både trygg og livreddende.

Dessverre lever vi i en verden hvor lekfolk ikke får opplæring i hvordan drive grundig litteratursøk og hvor vitenskapelige artikler ligger bak betalingsmurer.

Men det er også slik at noen ser bort fra det som ikke støtter deres synspunkter, og, i noen instanser, utelater de senere forskning med vilje. Jeg sier ikke at det er det Skartveit har gjort, men de som skriver om helsefaglige temaer må skjerpe seg og sikre at de har oppdatert og grundig informasjon. Ord har konsekvenser, og når foreldre blir skremt bort fra å søke behandling til barnet sitt, kan konsekvensene i noen tilfeller bli veldig alvorlige.

Mer om

  1. Kjønn
  2. Transseksuell
  3. Bent Høie
  4. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Informert samtykke ved medisinsk kjønnsbekreftende behandling?

  2. Dramatiske kjønnsskifter

  3. «Harry Potter» tar et oppgjør med J.K. Rowling

  4. Pluss content

    Ny norsk forskning: Armbånd avdekker depresjon

  5. Undersøkelse: Svært mange opplever seksuell trakassering på fest

Fra andre aviser

  1. Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens

    Aftenposten
  2. Strid om nye retningslinjer for transpersoner. Uforsvarlig, sier FHI. FHI har misforstått, svarer helsedirektøren.

    Aftenposten
  3. Personer med kjønnsinkongruens sikres et helhetlig tilbud

    Aftenposten
  4. Kort sagt, mandag 10. august

    Aftenposten
  5. Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk

    Aftenposten
  6. Uforsvarlig ny retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no