«Du må vel ha større ambisjoner enn å sitte i kassa på Kiwi?»

Nei, jeg har ingen planer om å begynne å studere. Det er ikke fordi jeg ikke gidder. Jeg har tatt et valg om å bli i Kiwi fordi jeg har lyst til akkurat det! Jeg har funnet meg en jobb jeg stortrives i, og det må jo være det vi alle ønsker å oppnå?

LISE NEBB FRØNES (21), butikkmedarbeider ved Kiwi Åfjord

Nå er ikke jeg den som roper høyest eller publiserer aller mest på Facebook, og i alle fall ikke egne meninger. Men nå kjører vi på!

«Ka e plana di te høsten da, Lise?»

«Ska itj a Lise begynn å studer snart?»

«Åja, ho jobbe i Kiwi? Kom a itj inn på skole?»

«Du e da for smart te å jobb i butikk, du, Lise.. Du har itj tenkt å bruk kunnskapen og potensialet ditt på å skaff dæ ei rættlig utdanning da?»

«Du må no ha stør ambisjona enn å sitt i kassen på Kiwi?»

Det her er spørsmål jeg får titt og ofte. Spørsmål om hvorfor jeg, som ei ung, klok og oppegående «veitj», jobber i Kiwi – da jeg egentlig burde ha studert og fått meg en «ordentlig» og respektert jobb. Det er jo nettopp det som forventes av meg.

For det å sitte i kassen på Kiwi er ikke noe å hige etter. Det er jo den verste skjebnen du kan få i arbeidslivet. Det har i alle fall jeg hørt gjennom hele skolegangen. «Pass på så du itj ende opp i kassen på Rema 1000!»

Det er en frase jeg regner med de fleste kjenner til og har hørt. For presterte du ikke godt nok på skolen, kunne det bli vanskelig å skaffe seg en utdanning. Og uten utdanning kunne du se langt etter en jobb med høy status. Da måtte du ta til takke med en jobb helt nederst på rangstigen. En jobb som blir sett på som en nødløsning, fordi du ikke har ressurser til å gjøre noe annet.

Selv gikk jeg ut av både ungdomsskolen og videregående med gode karakterer. Det teoretiske har aldri vært noe problem for meg. Jeg fikk alltid høre at jeg kunne bli hva enn jeg ville. Hvis noen hadde fortalt meg, på slutten av videregående, at jeg skulle ha fast jobb i Kiwi, hadde jeg mest sannsynlig flira høyt og sagt: «Nei, no tulle du fælt ja!» For jeg skulle jo utdanne meg til noe stort og viktig. Jeg skulle da aldri i verden jobbe i dagligvarehandelen (og trives!)?

Men livet blir ikke alltid som man tenker seg det, og det er jeg evig takknemlig for! Etter to år i Kiwi har jeg funnet ut at det å jobbe i butikk slettes ikke er så verst! Jeg elsker det! I mine øyne er det et fantastisk fint, spennende og variert yrke. For det er jo så mye mer enn å «bare sitte i kassen». Det ligger så mye kunnskap, iver og hardt arbeid bak! Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag, og jeg er stolt over å kunne si at jeg jobber i Kiwi!

Så for å svare på noen av spørsmålene: Nei, jeg har ingen planer om å begynne å studere. Det er ikke fordi jeg ikke gidder. Jeg har tatt et valg om å bli i Kiwi fordi jeg har lyst til akkurat det! Jeg har funnet meg en jobb jeg stortrives i, og det må jo være det vi alle ønsker å oppnå?

All ære til de som studerer og utdanner seg. Misforstå meg rett, men det er ikke alle som har det ønsket - og det syns jeg vi skal respektere. Vi er avhengige av alle yrkesklassene, og alle jobbene er like viktige for at samfunnet skal gå rundt.

Innlegget ble først publisert på Lises facebook-side og senere hos Adresseavisa, og er gjengitt i VG med tillatelse.