TAP: DNB ble denne uken dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondskunder etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål.

TAP: DNB ble denne uken dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondskunder etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Leder

DNB-dommen

«En historisk forbrukerseier som vil disiplinere en hel bransje», sier Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket etter at DNB tapte det som er blitt betegnet som norgeshistoriens største massesøksmål.

Borgarting lagmannsrett mener at bankens forvaltning av tre konkrete aksjefond var mangelfull og dessuten i strid med god forretningsskikk. DNB er dømt til å tilbakebetale til 180 000 fondskunder en sum Forbrukerrådet har beregnet til 345 millioner kroner. Banken er også ilagt saksomkostninger på 14,2 millioner kr.

Saken er tidligere prøvd for Oslo tingrett. Da fikk DNB medhold og vant over Forbrukerrådet. Det var en domsslutning saksøkerne ikke kunne slå seg til ro med. Forbrukerrådet mener banken har tatt seg for godt betalt i forhold til hva kundene faktisk har fått. De har holdt fast ved sin oppfatning om at banken har markedsført, solgt og priset tre DNB-fond som at de var aktivt forvaltet, mens de i praksis ikke kan ha vært det. Slik har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de egentlig skulle, og har i tillegg tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine.

les også

DNB med ny prismodell: Dette gir høyest fondsavkastning

Pluss content

Lagmannsretten slår nå fast at banken må refundere deler av forvaltningsgebyret de har belastet den enkelte. I tillegg må DNB erstatte den avkastningen hver av kundene kunne ha fått dersom de respektive fond var blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet i det femårsløpet det er snakk om. I denne perioden ble DNB Norge-fondene slått av referanseindeksen med 1,5 prosent.

les også

DNB varsler ny nedbemanning

Det som skiller aktiv og passiv forvaltning av aksjer er om fondsforvaltere gjør konkrete valg og plasseringer for å oppnå bedre avkastning i markedet. Hvis de gjør det, er honorarene også deretter. I mange tilfeller klarer imidlertid ikke en aktiv forvalter å slå den såkalte indeksen, altså utviklingen som verdipapirer følger på børsen. Følgelig ville en del kunder være bedre tjent med eierandeler i passive fond, som er rimeligere, enn å betale for dyr og dårlig fondsforvaltning.

Dommen er ennå ikke rettskraftig. DNB har en måned på seg for å vurdere om den skal tas videre til Høyesterett. Vi kjenner ikke domspremissene i detalj, og vet ikke om det foreligger formelt grunnlag for mulig anke. Uansett er det en viktig dom for norske bankkunder. Både fordi den sier at bankene ikke uvilkårlig kan fortsette sin ensidige gebyrfest, men også at forvaltning av kundenes verdipapirer innebærer et ansvar som forplikter. I så måte tror vi Forbrukerrådets direktør vil ha sine ord i behold. Om dommen ankes eller ikke, vil den ha en disiplinerende effekt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder