«Hva foretrekker du, at din datter/ sønn røyker marihuana eller drikker sprit?» Spurte Øystein Skjælaaen i en kronikk i VG i helgen. Nå får han svar.

«Hva foretrekker du, at din datter/ sønn røyker marihuana eller drikker sprit?» Spurte Øystein Skjælaaen i en kronikk i VG i helgen. Nå får han svar. Foto: Sara Johannessen

Debatt

Ikke høy eller full, høy OG full

For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.

CECILIE WIDNES, sosiolog og generalsekretær i IOGT

I en kronikk i VG 2. september spør sosiolog Øystein Skjælaaen om hva du som forelder helst ville foretrekke: at din sønn/datter røyker marihuana eller drikker sprit. Han mener konklusjonen ikke er åpenbar, men «det er gode grunner til å foretrekke at din sønn/ datter røyker marihuana fremfor å drikke sprit».  

Som tenåringsforelder og generalsekretær i en organisasjon som jobber med forebygging av rusbruk blant unge, reagerer jeg på premisset Skjælaaen legger til grunn for sitt innlegg. Det er ikke slik at unge må velge mellom sprit og marihuana. Hva med alternativet «ingen av delene»?

SVARER: Cecilie Widnes, generalsekretær i den ruspolitiske organisasjonen IOGT.

les også

Høy eller full?

De fleste norske ungdommer holder seg nemlig langt unna både alkohol og cannabis. Ifølge siste ungdataundersøkelse har kun 3-4 prosent i begynnelsen av tenårene vært beruset eller brukt cannabis siste år. Dette viser at vi lykkes godt med rusforebygging. 

Noe av æren kan vi som foreldre ta. Vi er rollemodeller for barna våre, og derfor også de beste til å forebygge rusbruk. Selv om ungdommene etter hvert blir myndige og skal stå på egen ben, ser de fortsatt til oss for råd og veiledning.

Forskning på rusforebygging viser at tid med foreldre er avgjørende. Å rett og slett være sammen med ungene våre er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å redusere risiko for dårlige rusvalg. Da må vi tørre å gå foran med tydelige holdninger, oppdatert kunnskap og interesse for livet til barna våre. Å gi barna gode råd om hva de kan gjøre og ikke, og å ha klare regler og forventninger til oppførsel og adferd. I IOGT kurser vi foreldre i dette gjennom foreldrestøtteprogrammet Sterk&klar.

Politiet anslår at styrkegraden i cannabis er tredoblet de siste ti årene på grunn av nye dyrkingsmetoder. Sterkere cannabis øker risikoen for psykiske lidelser som psykose og schizofreni, i tillegg til avhengighet. Man vet ikke på forhånd hvem som har denne genetiske sårbarheten. Derfor bør vi i det lengste råde ungdommene våre til å la være å prøve cannabis.

les også

Mener Høyre bør si ja til cannabis

Alkohol og cannabis er to vidt forskjellige rusmidler, med forskjellig virkning på kroppen og med ulikt skadepotensial. De kan og bør ikke sammenlignes fordi det ikke er et spørsmål om enten eller.

Norske studier finner at de som røyker cannabis, i snitt drikker mer alkohol enn andre. Blandingsbruk er normen, rene cannabisbrukere er unntaket: cannabis og alkohol kombineres i så mye som 80 prosent av brukstilfellene. Tall fra siste Ungdata-undersøkelse viser også at det er svært få ungdommer som har brukt hasj som ikke også har vært beruset. De som har brukt cannabis oftest sist år er de som oftest oppgir å ha vært tydelig beruset.

Det er altså ikke så enkelt som å velge mellom sprit eller hasj. Tillater vi et nytt legalt rusmiddel, risikerer vi at langt flere unge velger både og. Derfor trengs foreldre som er tydelige på risikoen ved begge rusmidlene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder