Leder

Fra folkeparti til sekt

Av VG Leder

Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Boris Johnson slo gjennom nasjonalt som jovial London-ordfører med liberale verdier og et inkluderende vidsyn. Som statsminister har han ekskludert moderate partifeller og fronter den «mest høyreradikale regjering i Det konservative partiets historie noensinne».

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Påstanden er ikke vår. Den ble fremsatt på BBC av Tory-veteranen Kenneth Clarke, den såkalte Father of the House – en tittel som innebærer at han er den sittende parlamentariker med lengst sammenhengende tjeneste for Dronning og fedreland i nasjonalforsamlingen.

les også

Boris i knestående

For Clarkes del begynte den i 1970; han har vært minister i alle konservative regjeringer fra og med Edward Heath til og med David Cameron, og er den nålevende politiker med lengst fartstid i noen britisk regjering i moderne tid. Onsdag ble han strippet for medlemskap og pontifikalier i Torypartiet sammen med bl.a. Churchills barnebarn, Sir Nicholas Soames, fordi han stemte mot Boris Johnson i brexit-saken. Nøyaktig slik Johnson selv gjorde en rekke ganger da han stemte mot statsminister Theresa May. Hadde May reagert like militant overfor ham og åtte andre som nå sitter i regjeringen, ville ikke Boris Johnson engang vært valgbar som partileder.

les også

Brexit-kaoset: Slik er de mulige veiene videre

Både kjente Tory-profiler og tradisjonelt mørkeblå kommentatorer plasserer Boris Johnsons politiske prosjekt langt til høyre for midtstripen i det som en gang var et bredt folkeparti. De spør seg om den nye partilinjen er statsministerens egentlige politiske sjel, eller om det hele er nok et kynisk anliggende signert Johnsons brexit-strateg og rådgiver, Dominic Cummings. Tory-partiet har gjerne omtalt seg selv som «en folkekirke». Det skal være rom for alle. Et Tory-parti uten moderate, uten sentrumsliberale, uten lyseblå liberalister for den del, er ikke lenger et konservativt folkeparti. Det er en sekt.

les også

Dominic Cummings: The identity, stupid

Frykten for at den overordnede planen er å transformere det tradisjonstunge statsbærende partiet til en høyrepopulistisk bevegelse har mønstret konservative politikere i hopetall til å stå opp mot sin egen statsminister. En av dem er Chris Patten, den tidligere Hong Kong-guvernøren, som nå sitter i Overhuset. Han kaller Johnsons utrenskning av Tory-veteraner «avskyelig» og svarer Sky News på spørsmålet om han og andre nå forlater Det konservative partiet: «Det er partiet som har forlatt meg».

les også

Ydmyket av sine egne

Politikk handler om å søke makt, og å forvalte den makten folket gir på beste måte. Boris Johnson er ikke valgt av folket, men av en marginal gruppe partimedlemmer. At han bruker makten til å stenge ned landets øverste folkevalgte institusjon er skremmende.

Hvilken vei det britiske Tory-partiet velger er ikke vår sak. Det er medlemmene, velgerne og folket som staker ut den kursen. Det problematiske er når andre krefter enn de politiske tar over styringen. Når innflytelsen fra strateger uten andre hensikter enn å sette institusjoner ut av spill blir dominerende, taper demokratiet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder