SEKS ÅR ETTER: Frykten for å si noe feil om terrorangrepet på Utøya, gjorde det lettere for mange ikke å si noe i det hele tatt. Foto: Jørgen Braastad VG

For ungdommen

Sommeren for seks år siden var de tolv år. Da bomben gikk av og ungdommene ble skutt på Utøya, var de barn. Nå skal de stemme for første gang.

  • Mona Grivi Norman

Artikkelen er over tre år gammel

Av MONA GRIVI NORMAN, kommentator i VG

Årets attenåringer er ett av de siste kullene som virkelig husker 22. juli 2011. De spilte fotball, var på en sydenstrand eller så en film i en mørk kjellerstue mens regnet trommet mot rutene denne fredagen godt inn i skoleferien. De husker hva de gjorde på ettermiddagen da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Husker hvor de satt da de første meldingene kom om at noen skyter på Utøya, og det blikket foreldrene vekslet da de sent på kvelden forklarte hva Utøya er og hvem som er der på sommerleir.

De kan scrolle seg tilbake til tekstmeldinger og chattelogger fra venner i dagene som fulgte. Visste de om noen som hadde vært der, hadde noen de kjente en storesøster i AUF?

Tolv år gamle kunne de se ansiktet til den blonde norske terroristen på avisforsidene, og ansiktene til tenåringene han drepte – flere bare noen få år eldre enn de selv var.

Les også: Avtrykket etter 22. juli

De var gamle nok til å ta inn svaret det norske samfunnet ga i 2011: «Mer kjærlighet, mer demokrati», lovte vi dem. Men først i år har de blitt gamle nok til å stemme ved et stortingsvalg.

Skrevet av MONA GRIVI NORMAN, kommentator i VG Foto: Frode Hansen VG

Politikk føltes viktig

Mange ble bråvoksne den sommeren. Ungdomspartiene fortalte om rekordmange innmeldinger. Politikk føltes viktig, som noe som angikk dem. Tolvåringene visste at Norge aldri ville bli som før. Det var utenkelig at 22. juli kunne bli glemt.

Da de kom tilbake på skolen etter sommeren trengte de ikke lære om terrorangrepet. Det var så selvsagt at alle hadde fått med seg hva som hadde skjedd.

Tvert imot følte mange lærere på et behov for å gi barna et fristed fra sorgen og volden og hatet de hadde vært nødt til å lære om denne sommeren. Alt for mange klasserom hadde en pult som sto tom, alt for mange skoler hadde en elev de måtte skjerme. Det ble gitt råd om hva som kunne trigge en reaksjon – brannalarmer, høye skrik, gjerningsmannens navn.


Frykten for å si noe feil gjorde det lettere ikke å si noe i det hele tatt.

Behovet føltes ikke akutt året etter heller. Rettssaken mot Anders Behring Breivik hadde fylt nettavisene, TV- og mobilskjermene i et helt år. Norge ville kanskje bli som før, men det var fortsatt utenkelig at 22. juli kunne bli glemt.

VG mener: Ja til rosemonument

Skulle gjerne lært mer

Dagens attenåringer ble ferdige på ungdomsskolen og begynte på videregående for to år siden. Men fortsatt sto det ingenting om 22. juli i skolebøkene. Og i hvilket fag passet det egentlig inn? På den tettpakkede læreplanen i samfunnsfag der alt fra parlamentarismen til nazismen skal forstås og diskuteres? I religion og etikk-faget? Nyere historie?

22/7: Døgnet som forandret Norge

For to år siden intervjuet forskerne Marie von der Lippe og Trine Anker over 100 elever ved flere videregående skoler rundt om i Norge om hvordan 22. juli var tatt opp i skolen. Svaret var at det knapt var blitt snakket om etter den første høsten. Et flertall av elevene svarte at de gjerne skulle visst mer om Breiviks motiver og bakgrunnen for terrorhandlingene. Også lærerne de to forskerne har intervjuet, mener skolen burde snakke mer om 22. juli. Men da skolene fikk beskjed om at 22. juli ikke ville bli en del av eksamen i 2012, ble det viktigere å rekke gjennom de temaene elevene faktisk ville bli testet i.

Har ikke fulgt opp løftene

Selvsagt finnes det mange tusen lærere som har snakket med elevene sine om22. juli. Som har tatt med klassen inn til Oslo og regjeringskvartalet, vist dokumentaren «Til ungdommen» i klasserommet, diskutert høyreekstremideologi og brukt rettssaken mot Breivik i rettslære-timene. Dagens 9. og 10. klasser kan booke seg inn på tredagers demokratiseminar på Utøya i regi av Det europeiske Wergelandsenteret. Og 22. juli er sakte, men sikkert, på vei inn i lærebøkene – på de skolene som har råd til å kjøpe nye klassesett.

Men den norske offentligheten har i liten grad fulgt opp det vi lovte dem. Beredskapen som sviktet har knapt blitt bedre. Minnesmerkene har blitt mindre og mer lavmælte for hvert forslag som blir tegnet. Debattklimaet er blitt hardere. På de seks årene som har gått har vi ikke laget et samfunn som er mer demokratisk eller mer åpent enn før.

Les mer: Hva skjedde med et mer åpent og demokratisk samfunn?

Kjære attenåringer. Jeg vet at dere aldri kommer til å glemme den fredagen. Men småsøsknene deres, barna dere en gang får, vil ikke ha noen egne minner fra 22. juli 2011.

Det føles ikke lenger så utenkelig at datoen blir et vagere minne – for oss som har privilegiet til å legge det bort og glemme. Vi glemmer ikke hva som konkret skjedde, men kanskje husker vi det som en forferdelig hendelse som rammet Norge i 2011. På linje med Alexander Kielland-ulykken i 1980 eller Scandinavian Star-brannen i 1990. Men terrorangrepet på Utøya og i Oslo er noe mer. Det var ikke tilfeldig hvor bombebilen ble plassert. Det var ikke tilfeldig hvilke mennesker han skjøt. Og de ideene og det hatet som lå bak terroren må ungdom lære å kjenne igjen.

Les også

  1. VG mener: Ja til rosemonument

    Innspillet om å reise jernrosemonumentet etter 22. juli ved Oslo domkirke bør applauderes og imøtekommes.
  2. Lavmælt på Utøyakaia

    Seks år etter det verste terrorangrepet på norsk jord er dette så langt man har kommet.
  3. Nå må minnesmerket på plass

    22. juli er et nasjonalt traume. Terrorangrepet mot Utøya var et anslag mot det norske demokratiet.

Mer om

  1. 22. juli
  2. AUF
  3. Utøya
  4. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. Pluss content

    Frithjof Jacobsen: Feil å være lavmælte om 22. juli

  2. 22. juli skal inn i skolen

  3. Ap-leder Jonas Gahr Støre på Utøya: – Kampen mot voldelig ekstremisme må bekjempes med bred front

  4. – Oppgjøret med 22. juli er ikke over

  5. Vi vil aldri la dere få glemme

Fra andre aviser

  1. I arbeidet med å ta tilbake Utøya, reiste sjefen rundt til pårørende med telt i bilen

    Aftenposten
  2. Solberg: – 22. juli vil alltid være forbundet med frykt, fortvilelse og sorg

    Bergens Tidende
  3. Vitnesamtaler blir minnemarkering etter 22. juli-terroren

    Aftenposten
  4. Forsker: Flere skoleelever har ikke noe forhold til 22. juli

    Bergens Tidende
  5. Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

    Bergens Tidende
  6. «Utøya 22.juli» -regissøren: – Enkelte burde blitt bundet fast i kinosalen for å se filmen

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no