Frieriet til pensjonistene

MENINGER

Å både tekkes pensjonistene og fremstå som et parti med budsjettdisiplin, er ikke verdens enkleste øvelse. Men Jonas Gahr Støre klarer det.

Publisert:

Det er noe «presidential» over Jonas Gahr Støre for tiden. Det virker litt som det er han som trekker i trådene i samfunnsmaskineriet. Jonas er på forsiden av VG, han er live på TV hvor han sier setninger som: «I morgentimene i dag har vi informert partene». Det er som om han driver og iverksetter politikk her og nå. Det er en stund til det kan bli noe av. Men der andre politikere har vunnet valg med å sitte stille i båten, er han høyt og lavt.

Les også: Jonas Gahr Støre vil fjerne omstridt pensjonsordning

Og nå vil Støre til og med gjøre om på pensjonsreformen. «Ap frir til pensjonistene: Slik skal dere få mere penger» sto det i VG i tirsdag ved siden av en smilende Jonas. For å si det forsiktig: Det oppslaget lykkes han med.

Les også: Dette er reglene for 0,75 prosent underregulering

Når Arbeiderpartiet lanserer pensjonsomlegging nå som det er mindre enn 80 dager igjen til valget, handler det om at det er mindre enn 80 dager igjen til valget.

Men selvsagt er det også en stor nyhet. Denne endringen kan bli realitet. Vi snakker om å gå løs på Stoltenbergs egenfødte barn, ganske praktfull statsmannskunst som AP-folk skryter av så ofte de kan. Med god grunn. Mange husker turene Jens gikk med Gerd-Liv Valla rundt Sognsvann. Men likevel sier Jonas seg nå altså villig til å klusse med skaperverket. Det er litt som å bestille plastisk kirurgi til sin egen baby.

Frp-Sivs «skattegave»: Ikke én krone til minstepensjonistene

For det Jens fikk til etter alle de spaserturene, var pensjonskostnadene under kontroll. Blant annet justeres pensjonene i tråd med lønnsveksten hvert år fratrukket 0,75 prosent. Det gikk greit så lenge oljeprisen vokste og lønningene fulgte etter. Men etter oljeprisfallet har det vært tre magre år, og på papiret har pensjonistene gått i minus. Alle politikere har merket seg misnøyen. Støre sier han derfor vil skrote det nå forhatte «minus 0,75» og heller bruke snittet av pris- og lønnsvekst. Om dette vedtas til høsten, betyr det slik prognosene ser ut nå mer pensjon i 2018 og 2019, men mindre i 2020. Og det er jo ikke så dumt for en som skal bli valgt inn i 2017.

Arbeidsglede: De er over 60 og elsker jobben

Men det er altså ikke fullt så enkelt som det kan se ut på forsiden av VG. Inne i avisen står det da også noe med mindre skrift. Når tidene er gode, betyr dette mindre pensjonspåplusning enn i dag. Når det er dårligere tider, kommer pensjonistene bedre ut enn nå. Mer komplisert: Med Jonas-modellen vil pensjonister tjene på endringen i alle år med reallønnsvekst under 1,5 prosent, og tape i alle år med vekst over 1,5 prosent. Det kan være verdt å ha med seg at reallønnsveksten mellom 1970 og 2016 har vært over 1,5 prosent. Om dette blir fasiten fremover, vil Norge spare på Jonas-modellen, mens pensjonistene kommer dårligere ut.

Bakgrunn: Pensjonistene ned i kjøpekraft – igjen

Jonas' frieri er altså ikke betingelsesløst. Han har krevd medgift. Det er heller ikke et nytt eller ugjennomtenkt forslag. Alt under arbeidet med Pensjonsreformen var dette på bordet. Det ble imidlertid forkastet. Jens-modellen var mer forutsigbar. Vi vet ikke hva pris - eller lønnsveksten blir, og må basere oss på prognoser som senere må justeres. Opplegget er dessuten mer risikabelt for bærekraften til velferdsstaten. Om vi får mange magre år fremover, noe flere økonomer spår, betyr Jonas-modellen milliarder ekstra i utgifter årlig. Det nye forslaget gjør det enkelt sagt mer problematisk å finansiere pensjonssystemet om vi får svak økonomisk vekst fremover. For da får pensjonistene mer enn i dag.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det trenger de ikke. Det er ikke slik at pensjonistene er en spesielt sårbar gruppe. Tvert om. De blir hørt. Til sammen har pensjonistene fått fem oppjusteringer under Siv Jensen og Erna Solberg. I 2016 - 17 får faktisk pensjonistene mer enn folk i jobb.

Men kanskje hadde ikke en gang samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg regnet med at pensjonistene med hans løsning isolert sett skulle straffes hele tre år på rad. Pensjonistene ville gått ned i lønn var det ikke for at de blåblå hadde kompensert med skatteletter og andre dyre påplusninger.

I nylig debatt: Er det rart pensjonistene reagerer?

Slik var det ikke tenkt, forklarer Jonas. Han fremstiller endringen som nødvendig for å bevare legitimiteten til pensjonsreformen. Oversatt: At folk som Jan Davidsen og Pensjonistforbundet ikke skal ha noe å klage på hvert eneste år og som attpåtil utløser ekstrabevilgninger. Og det er et godt argument, selv om det er optimistisk å tro at lobbyistene holder munn den dagen Norge går så det suser, lønnsoppgjørene blir fete og pensjonistene får mindre enn under Jens. Særlig nå som de har sett at klaging hjelper.

Fikk du med deg? Pensjonister jobbet gratis for 25 milliarder i fjor

Men vi får nesten håpe på mer klaging fra pensjonistene om Jonas overtar. For klaging vil da bety at landet går godt. Vi får bare tåle noen sure pensjonister, om gevinsten er at vi bevarer en sunn velferdsstat og klarer å betale regningene til Norge AS.

Her kan du lese mer om