Kommentar

Presidentvalg for svingende

Av Svein A. Røhne

WASHINGTON D.C. (VG) Glem president George W. Bush, glem senator John Kerry. Det som teller i den amerikanske valgkampen nå - to uker før valgdagen - er svingvelgerne; de som har bestemt seg for å stemme, men ikke for hvem de skal stemme på.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 15 år gammel

Og disse svingvelgerne bor selvsagt i de såkalte svingstatene, hvor utfallet er helt uvisst og hvor det avgjørende slaget om Det hvite hus høyst sannsynlig kommer til å stå. I dag dreier det seg om en åtte-ti delstater med Florida, Ohio og Pennsylvania i fremste rekke.

Hverken republikanerne eller demokratene opererer med noen offisielle lister over hva de anser som svingstater. Og det har da også variert i takt med hva meningsmålingene viser, både de meningsmålingene som mediene bringer dagstøtt, og de hemmelige og langt mer detaljerte målingene som de to partiene kjøper.

Men hvilke delstater de to kandidatene besøker i innspurten, taler sitt tydelige språk om hvor de regner med at valget vil bli avgjort. Likeledes hvor demokratene og republikanerne spytter i mest penger i politisk TV-reklame.

De riksdekkende meningsmålingene viser at Bush og Kerry ligger omtrent jevnt. Når den ene rykker fra en dag med et prosentpoeng eller to, er det gjerne svingvelgerne som har uttalt seg. Valgeksperter regner med at Bush og Kerry hver har oppslutning fra omkring 40 prosent av dem som kommer til å stemme, og at det skal svært mye til før disse endrer mening.

Det betyr at svingvelgerne utgjør mindre enn ti prosent, ja kanskje helt ned i fem prosent.

Hvem er så disse svingvelgerne? Er de hvite, svarte, spansktalende, kvinner, menn, unge, middelaldrende eller gamle? Jeg har til gode å se noen som påstår at de kjenner svaret, som for øvrig vil variere fra delstat til delstat. Nærmest kommer nok ekspertene som styrer de enorme databankene til republikanerne og demokratene.

Republikanerne har døpt sin databank for «Valghvelvet», mens den tilsvarende hos demokratene har fått navnet «Demzilla». Databankene inneholder så mange opplysninger om velgerne som det er lovlig å samle inn, og kanskje litt til.

Til sammen skal det være lagret et sted mellom 150 millioner og 200 millioner data i hver av de to databankene. Bare til et enkelt navn kan det være knyttet flere hundre opplysninger. Hva slags opplysninger det er, vil hverken demokratene eller republikanerne gå nærmere inn på.

Men en ting synes rimelig sikkert. Det at storavisen The New York Times i helgen ga sin uforbeholdne støtte til demokraten John Kerry på lederplass, har minimalt å si for disse svingvelgerne. Støtten kom knapt som noen bombe, ettersom det mildt sagt dårlige forholdet mellom Bush-familien og avisen er velkjent for dem som bryr seg om sånt.

Eks-president George Bush sr. sa nylig i et intervju at han nok fremdeles kunne titte i The New York Times, men at kona Barbara ikke ville ta i avisen med en ildtang. Hvordan det stiller seg med presidentsønnen, ville han ikke uttale seg om.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder