«Hente i barnehagen»-debatten: – Hvor er alle pappaene?

Den siste uka har debatten om mødre som må gå fra jobb for å hente i barnehagen rast. Debatten i seg selv er helt kurant, men hvor er alle pappaene?

MORTEN RAMBERG, pappa og sivilingeniør i Powel.

Noen av de første innleggene i debatten hadde et noenlunde balansert syn på at det å være småbarnsforelder angår både mammaer og pappaer i like stor grad. Mens i andres innlegg er vi tilbake til det samme gamle sporet hvor dette med balansering av jobb og familieliv er noe som bare angår mammaer.

Mira Kahn sitt innlegg «Så klart skal vi hente i barnehagen!» er i og for seg veldig godt. Så klart må kvinner kunne delta i arbeidslivet på lik linje med menn! Så klart må vi legge opp til et arbeidsliv hvor det er mulig å kombinere familie og jobb på en god måte. Så klart er det ikke en god løsning å legge opp til at foreldre og barn skal være enda mindre sammen. Så langt treffer hun spikeren meget presist på hodet.

Men hun glemmer at hele problemstillingen også angår oss pappaer. Hun skriver blant annet om "hvordan jobbende mammaer skal få livet til å gå opp på et vis med jobb og familie", "sjonglerende mammaer som både kan og ønsker å være både en god mor og en verdifull arbeidsressurs, ja til og med leder".

"Jeg er helt sikker på at å tilpasse bedriften til den jobbende mammaens behov ikke betyr det motsatte av suksess", "vi kan vise andre land verdien av å tørre å tilpasse arbeidslivet til kvinner med barn", og "i mellomtiden håper jeg at alle jobbende mammaer der ute henter i barnehagen og er hjemme med syke barn med god samvittighet".

Men hva med oss pappaer? Vi ønsker også å være gode fedre og samtidig verdifulle arbeidsressurser. Vi ønsker også en pappavennlig hverdag. Vi ønsker også et tilpasset arbeidsliv til pappaer med barn. Og vi ønsker også å kunne hente i barnehagen eller være hjemme med sykt barn med god samvittighet.

Jeg aksepterer rett og slett ikke at denne debatten pågår i en tone og med en vinkling som mer enn antyder at det bare er mammaer som balanserer jobb og karriere, mens vi menn og pappaer - i den grad vi overhode blir nevnt - kan seile gjennom på 1. klasse, uten å kjenne på alle dilemmaene, tidsklemma og stresset rundt denne balanseringen.

Det er rett og slett ikke tilfellet. Alt som skrives om kvinner og mammaer i denne saken er ting som også angår oss pappaer.

Er det seriøst ingen som ser at den ensidige fokuseringen på mammaer nettopp er med på å sementere holdningen om at det er mammaene som styrer hjemme, mens alle pappaene, tja, de driver med andre ting?

Jeg tror hele denne diskusjonen, og ikke minst utviklingen mot et mer moderne samfunn på dette området, vil bli mye mer kraftfullt og konstruktivt dersom vi pappaer også får være med og blir mer synlige (derfor dette innlegget).

Når alt kommer til alt, så er det faktisk ikke slik at alle mammaer står alene om dette, slik man kan få inntrykk av. Nei, i de fleste tilfeller er det en mamma og en pappa som i fellesskap prøver å få ting til å gå i hop.

Mira Kahn har definitivt rett i en ting: Så klart skal vi hente i barnehagen! - vi pappaer også.

Vil du skrive kronikk om «hente i barnehagen»-debatten? Send teksten din til debatt@vg.no. Mellom 2500 og 4000 tegn er bra!