Foto: Roar Hagen

La russen leve!

MENINGER

Russetiden er i gang. Snart begynner også skoleåret.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 12.08.18 14:19

Av sommerens føljetong i mediene kan man få det inntrykk at russen kun er opptatt av sanseløs fyll, løssluppen sex og hærverk. Men mange driver også med vold.

Dannelsesreiser har alltid gått til antikkens vugge. Så også for kremen av dagens ungdom, som reiser til dikteren Homers gravøy, Ios i Egeerhavet. Her forhåndsmarkerer russen avslutningen av 13 års skolegang med å slå hverandre helseløse.

Avtalte blodsutgytelser skal angivelig bidra til dannelsen av et russebuss-hierarki. Denne formen for æreskultur skal visstnok stå sterkt i Asker og Bærum. Den som knuser anklene til en medelev vinner respekt, og kan vel knytte en protese i russeluen.

Ifølge russen selv er det få som deltar i disse slåsskampene. Likevel mange nok til at gresk politi og lokalsamfunnene som årlig hjemsøkes, opplever de utagerende før-russetreffene som plagsomme.

De siste fire-fem år har russen gradvis skapt en tradisjon; årets annenklassinger reiser til Hellas for å feire starten på innledningen av begynnelsen på avslutningen av skolegangen som det norske samfunnet har skjenket dem.

I regi av tyske og nederlandske partyfiksere utsettes tenåringene for fristelser man skal være godt voksen for å forstå konsekvensene av. (Noen av oss lærer aldri, men det er enn annen historie.) Bratt pedagogisk kurve er ikke nødvendigvis en ulempe. Men det er ofte en fordel å være bevisst i gjerningsøyeblikket.

Opprinnelig var russefeiringen en rite som fant sted på vårparten det år eleven avla endelig eksamen, og rent faktisk var ferdig med sin videregående utdanning.

Helt siden 1905 har ungdom i Norge bedrevet den slags. Først borgerskapets barn og lokale preseterister som ble avsendt til nærmeste landsgymnas. Men fra 1960-tallet fikk praktisk talt alle en mulighet til å iføre seg kulørt skjermlue og gjøre seg bort noen glade maidager.

I forhistorisk tid kaltes slike artianere. Festlighetene kulminerte med organiserte løyer nasjonaldagen, da russen farget byen rød og blå og utga vovede publikasjoner med frekke titler som Aftenpotten, Klasserampen og Verdens Undergang.

For dagens avgangselever begynner russefeiringen i august. Det året man begynner på videregående. 17. mai markerer slutten på tre års vorspiel, og er svenneprøven på om helsen holder. Det er derfor det kalles konstitusjonsdagen.

Russen deltar i barnetoget med bussmonterte karaokeanlegg og grafiske beskrivelser av cunnigulus, fellatio og annen god latin.

Mange russ er med dette ferdig med 13 års skolegang, og kan nå begynne å ta opp fag på Bjørknes.

At russen fester og skaper seg på en måte som samtiden finner upassende, er like oppsiktsvekkende som den tilbakevendende kritikken av tildragelsene. Den har funnet sted siden 1919, da den første russeavis utkom, og russen ble stemplet som umoralsk.

I 1938 ble rødrussens avis Sagbladet beslaglagt da den inneholdt en fryktelig artikkel om at Hitler-Tyskland invaderte Norge.

Det er heller ingen nyhet at artianere drar på russetur, og at det får konsekvenser. Da senere Oslo-ordfører Brynjulf Bull var formann i russekomiteen som det het i 1925, dro hovedstadsrussen på russetur til Drammen. Etter kort tid ble kullet kollektivt kastet ut av Konnerudkollen Turisthotell. En drøy dram i timen ble til en drøy time i Drammen.

I 1966 skapte det internasjonale overskrifter da russens president og hans styre kjørte opp Løvebakken til Stortinget og kidnappet daværende statsminister Per Borten. Han ble ført til en kjellerstue, behørig skjenket og avfotografert tett dansende med årets russeprinsesse.

Russepresidenten bak stuntet var Arne Holte (71). Siden kjent som meritert akademiker; professor i klinisk psykologi, medisinske atferdsfag og mangeårig direktør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Forsøk på å bortføre landets regjeringssjef ville i dag neppe blitt sett på som tilgivelige russeløyer. Ikke med mindre det var Per Sandberg som gjorde det. Men «alt til sin tid», som Thorvald Stoltenberg, ifølge Jan Johannessens bok, sa om sitt eget virke som russepresident i 1950. Slik det også er en tid for alt. Og det er vel her russens problembikkje er begravet.

Russetiden er ikke lenger en konsentrert feiring av endt skolegang, et markert overgangsrite fra ungdom til voksen, fra elev til student – et siste, ja gjerne krampaktig halloi før alvoret, studielånet og selvstendighetens æresfølelse (takk, Bjørnstjerne!) tar tak og definerer resten av livet.

Russetiden er blitt et treårig løp i forberedende festing, konseptutvikling, bussoverdragelser og pallesalg av toalettpapir. Unektelig mye gøy underveis. Men kjøpepresset av russestæsj og alt man bare «må» være med på, er beinhardt.

Profesjonelle aktører går rett på den enkelte og falbyr russerekvisita og russetips. De formidler sponsorhjelp og elektronikk til russens rullende nattklubber, arrangerer russetreff og russeturer.

Russekullene får tidlig tilsendt «forslag» til aktivitetskalender, så før-russetiden også kan fylles opp. Slik utlegger kommersielle interesser hva russetiden skal inneholde, og at den følger en plan tilpasset deres forretningsmodell.

Det er legitimt å tjene penger på russeeffekter. Riktig nok domineres markedet av to leverandører, Russeservice og Russedress – som tilfeldigvis har samme eier (hovedaksjonær Ole Jørgen Smedsrud tok ut 100 millioner kr i utbytte i 2015). Det er likevel russen selv som må «ta russetiden tilbake!», som to Lillestrøm-russ skrev i en kronikk på NRK Ytring.

Men i tillegg må nok de unge få noe erfaringsbasert bistand fra oss foreldre. Det er hverken skolens eller partyfiksernes ansvar å gjete russen.

Svært mange har opplevd russetiden som fin og samholdsskapende. Også kommende russ må få anledning til en inkluderende og god feiring. Da må vi gjeninnføre noen grenser.

Det er ikke teit moralisme å reagere når russetiden stadig utvides i intensitet og lengde. Det er ikke overformynderi å hindre våre barn eller deres venner i å delta i organiserte fylleslagsmål. «La russen leve!» het det på klistremerker i min russetid. Det budskapet står seg.

Helt fint at russefeiring er noe mer enn skjermlue, schickelacke og en latterlig bambuspinne.

Men alternativet kan umulig være utmattede, virussyke ungdommer med depresjoner og festpåførte helseproblemer som saboterer eksamen og herper et opparbeidet karaktersnitt.

De fleste av oss slipper å ta den store samtalen om blomster og bier. Det spørs om vi bør stålsette oss for en langt alvorligere prat.

Her kan du lese mer om