RIBBE PÅ TILBUD: – I disse dager dynges vi ned av tilbud fra de store matvarekjedene som er så sjenerøse at det er til å bli rørt av, skriver Egon Holstad. Foto: Nina Bugge Øyen

Debatt

Egon Holstad: Du mette, fråtsende jul, god dag!

Det har vært en sann lidelse, denne uutholdelige og magre ventetiden siden halloween.

EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø.

Flere uker uten ustanselige mengder smågodt skal nå heldigvis effektivt kompenseres ved hjelp av alle de 70 sortene julekaker, konfekt, deilig og salt lakris, skyhøye kransekaker, nøtter og den smertelige runden vi bare må tyne oss gjennom med de hersens fikenene, der stilkene aldri er fjernet, og de flisete og dryppende søte dadlene. Ikke er det godt, men ned skal det. Det er jul, og man kødder ikke med tradisjoner. Man bare tilfører dem nye elementer.

Jeg har selvsagt ikke glemt all marsipanen vi skal spise. Hauger av deilig marsipan, formet som pølser, nisser og griser. På denne tiden av året har den dessverre begynt å bli litt tørr, og på grensen til uspiselig, sånn siden den blir lansert på sommeren, men vi proffer vet å vente til i midten av måneden, når det nærmer seg slutten av lageret. Julemarsipanen har blitt julimarsipan. Jeg elsker duften av skåldede mandler og melis om morgenen. Det lukter velferdsstat og norske verdier.

Men dette er jo bare det vi skal spise mellom måltidene, for det er de skikkelige middagsmåltidene som virkelig teller. Og da tenker jeg ikke på frokost, lunsj eller nattmat. Altså småsnaskingen av okserull, kokt tunge, juleskinke, sursild, sennepssild, kryddersild, rømmesild og majonessild med ekstra majones. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

les også

Mammablogger: – Dropp pakkekalender-hysteriet!

Og sylte! Deilig, fettete sylte. Sylterull, ribbesylte, buklistsylte, lammesylte, julesylte og syltelabber. For ikke å glemme soyaforet laks det renner elver av hydrogenperoksid fra. Akevittmarinert gravlaks og einerrøkt røkelaks med fløtebasert eggerøre og den stramme bølla rakfisk med seterrømme, poteter og lefse. Noe må man jo fylle magene og tomrommet mellom måltidene med.

For da det pinadø fråtses. Da skal vi spise hele berg av tynnribbe, tjukkribbe og familieribbe, og vi skal servere det med masse poteter og hjemmelaget rødkål med andefett og deilig, feit saus og svisker og sylta fiken. Og vi skal både langtidssteike og korttidssteike, for variasjonens del, for vi skal jo spise den mange ganger før nyttår. Vi skal spise det fort og brautende, så lyden av kjekssprø svor som knekker gir utslag på Richters skala. Med overfylte skåler som bugner av medisterkaker og sossiser. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

les også

Når man sklir som Bambi i eget ribbefett

Vi må heller ikke glemme pinnekjøttet, det deilige pinnekjøttet – røkt eller ikke eller begge deler, helst begge deler, for variasjonens skyld – som tipler av herlig fårefett, overøst med glovarm sjy avrent fra kjøttet, med uendelige mengder melne mandelpoteter og kålrabistappe som glinser av ekte smør. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Til tonene av «Ei hand å holde i» med Jørn Hoel, skal vi gnage i oss braiserte lammeskanker fra Lyngen, med sirupsseig og tungt redusert morkelsaus kokt på kraft av knoker fra Lyngen-sau, med hele brett av dampende fløtepoteter med ost. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt. Og en Amarone så fyldig og lagret at selv Bjørn Eidsvåg synes den er dyr.

les også

Slik lager du vegetarjul

Pluss content

Det blir heller ikke jul uten lutefisk, og siden fisken i seg selv er så mager og herpa av kjemikalier, skal den dynges ned av floder med baconfett og svære, sprø og deilige biter av ramsalt bacon. Uten poteter? Er du gal? Lutefisk med masse poteter!

Og gjerne litt ribbefett med ekstra fett fra dagen før, samt restene fra den smellfeite kålrabistappa, og det hele skal selvsagt drysses med klissete brunost, sirup, sterk sennep fra Frankrike og ertestuing som glinser i Røros Smør. Og så mange runder med påfyll magen og hjernen begjærer. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Og vi skal spise juletorsk og julekveite med hardangersmør og hollandaise, og svære kalkuner stuffet med svisker, eggesmør, søte epler og annet godt. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Men dette er bare begynnelsen. For alskens feite, søte, syrlige og deilige desserter skal toppe hele gildet, akkompagnert av kaffe med konjakk, armagnac, calvados, grappa, Baileys og kasser av spesialimportert og sterkt IPA-øl.

les også

Julaften var kjøttfri dag i hundrevis av år

Det som er skikkelig kult med dette er at alt – bortsett fra alkoholen – er tilnærmet gratis. I disse dager dynges vi nemlig ned av tilbud fra de store matvarekjedene som er så sjenerøse at det er til å bli rørt av.

Ribbe er så billig at det kjøpes inn og brukes til hundemat, kjøttpålegg pøses ut til under innkjøpspris og bacon og surkål kastes etter deg fra butikkene som om det var konfetti på nyttårsaften. Julepølser selges til én krone kiloet og ferdiglaget grøt gis bort gratis om du forplikter deg til å kjøpe den prisnedsatte julemarsipanen før den blir harsk. Nye fjell av knallgul påskemarsipan skal jo snart rulles ut i digre sjokkselgere.

Matvarekjedene er turboen i etegildet vi kaller julemat, de anabole steroidene og drivhjulet i systemet som gjør at vi er helt sikre på å kjøpe altfor mye mat, så vi rekker å tømme og kaste rester og utgåtte varer i kjøleskapet minst tre ganger før nyttårsrakettene går til værs. De er ulvene som henger over oss og jager oss inn i så mange fristende tilbud at det å kjøpe mat nesten blir direkte lønnsomt. Det koster så forsvinnende lite for mat nå i desember at man får utbetalt penger i kassa.  

les også

Julepriskrigen: - Kjedene legger til rette for hamstring av mat

Det er sannelig deilig å være norsk nordmann i Norge i disse dager, og være verdens metteste i verdens rikeste land og danse suggende på toppen av verden. Da får man kanskje også råd til å gi en slant til en tigger eller en veldedig organisasjon. Kanskje opprette et månedlig autotrekk på 200 kroner til Flyktninghjelpen, for det blir vel ikke snø i Afrika i år heller? Vi kan jo sende dem litt snø også, hjelpe dem der de er, si. 

Nyere forskning viser at hver fjerde bærepose med mat vi kjøper går rett i søpla. Noe må vi jo lage matjord av, så vi får laget mer mat. Hvert år kastes det 355.000 tonn fullt brukbar mat i Norge. Nesten 70 kilo fra hver og én av oss. Desember og jula er gode bidragsytere her. Da er det godt å vite at vi i hvert fall ikke blir blakke av det.

Man spiser jo ikke mat for å bli mett, men fordi det er gøy. Og fråtsing er pinadø gøy. God, gøyal fråtsejul!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder