Foto: Roar Hagen

Iransk spill i Bagdad

Iran kan bli den største vinneren når Irak lørdag går til valg. Det er dårlig nytt, særlig for irakiske minoriteter og vestlige allierte.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

For 30 år siden avsluttet Iran og Irak en utmattelseskrig som hadde krevd mer enn en million menneskeliv i løpet av åtte år. Femten år senere invaderte USA Irak og styrtet diktator Saddam Hussein. I dag er det Iran som høster fruktene av USAs intervensjon.

Med Saddams fall mistet Iraks sunnimuslimske minoritet sin politiske lederrolle. Den rollen ble overtatt av sjiamuslimske ledere, som er trosfeller av presteskapet i Teheran. Da makten skiftet brått hender ble resultatet hevn, sekterisk krig og fremveksten av en terrorbevegelse som skulle bli til en global trussel.

Irak ble ikke det demokratiske fyrtårn i det arabiske Midtøsten som nykonservative i Washington, D.C. forespeilet daværende president George W. Bush.

les også

«Krigshisser» blir Trumps nye nasjonale sikkerhetsrådgiver

Indre strid hindrer politisk og økonomisk utvikling. Og i 2014 evnet ikke forsvaret å stanse terroristene i den såkalte islamske stat (IS) fra å ta over kontrollen i en tredjedel av landet.

Iran kom raskt til unnsetning. De væpnet og trente sjiamuslimske militsstyrker i Den folkelige mobiliseringsstyrken (PMF). PMF spilte en viktig rolle i kampen mot IS og er blitt en betydelig politisk kraft. Gradvis har Teheran styrket sin politiske innflytelse i nabolandet. To av de tre sterkeste statsministerkandidatene har sterke bånd til Iran.

Hadi al-Amiri (64) er utvilsomt Irans største favoritt. Han har bodd lenge i Iran og har sterke bånd til den islamske republikkens revolusjonsgarde. Amiri er populær hos mange sjiamuslimer etter at han ledet en militsstyrke i kampen mot IS. En annen pro-iransk kandidat er tidligere statsminister Nuri al-Maliki (68). Han ble anklaget for å føre en sekterisk politikk som favoriserte sjiamuslimer på bekostning av kurdere og sunnimuslimer.

Både Amiri og Maliki flyktet fra Saddams nådeløse forfølgelse av sjiamuslimer og søkte tilflukt hos trosfeller i Iran og Syria. De enorme forbrytelsene mot sjiamuslimer og kurdere i Saddams tid sådde frøene til borgerkrig som brøt ut etter den amerikanske invasjonen.

les også

Amnesty-rapport: Straffer irakiske kvinner for IS-tilknytning med vold og overgrep

Irak ble åsted for grove krigsforbrytelser og kritiseres fortsatt for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Etter Al Qaida i Irak, senere IS, terroriserte irakere og begikk grufulle overgrep har straffen har vært nådeløs. Det har vært rapporter om summariske drap på fanger med antatt tilknytning til IS og Human Rights Watch anklager både regjering- og militsstyrker for krigsforbrytelser. Amnesty International rapporter om tusenvis av kvinner og barn som stemples som «IS-familier» og kollektivt straffes for andres ugjerninger.

Men Irak er befridd fra IS´ svøpe. Det er mindre vold i Bagdad enn på noe tidspunkt siden 2009. Økonomien vokste med 11 prosent i fjor, takket være høyere oljeproduksjon. Statsminister Haider Al-Abadi (66) har de siste årene forsøkt å bygge bro over sekteriske skillelinjer. Årsaken til at han likevel kan få problemer med å få parlamentarisk flertall skyldes et svært fragmentert system. 88 partier med 7000 kandidater konkurrerer om 329 plasser i nasjonalforsamlingen.

Hvis Maliki, Amiri og andre pro-iranske grupper finner sammen kan de utfordre den sittende statsminister. Et uklart valgresultat vil gi Iran spillerom til å fremme egne interesser. Det kan øke frustrasjonen blant sunnimuslimer. Militante ekstremister ønsker kaos. Det er frykt for at IS vil forsøke å forstyrre valget.

les også

Ny Irak-rapport: Føler seg tryggere i flyktningleir enn i sine hjem

Irak har hatt regjeringer ledet av sjiamuslimer siden sunnimuslimske Saddam Husseins fall i 2003. Maktfordelingen innebærer en sjiamuslimsk statsminister, en kurdisk president og en sunnimuslimsk parlamentspresident. 80 prosent av Iraks befolkning er arabere, mens nesten 20 prosent kurdere. Sjiamuslimene er i klart flertall, men omlag en av fire er sunnimuslimer. En liten kristen minoritet er redusert til det halve siden den USA-ledede invasjonen.

I kampen mot IS fikk Irak hjelp av en amerikansk-ledet allianse, i tillegg til kurdisk milits og sjiamuslimske styrker. Mens det er usikkert hva som er president Donald Trumps strategi i Irak er Irans hensikter tydelige. Irak er et viktig element i Teherans forsøk å bygge en sterk sjiamuslimsk akse gjennom Midtøsten, bestående av irakiske, syriske og libanesiske allierte. Hizbollahs sterke resultat i det libanesiske valget sist helg var en seier for Iran, slik utfallet i Irak ytterligere kan forsterke Irans grep i regionen.

I slutten av april stengte USA et militært kommandosenter i Bagdad som har vært brukt av koalisjonen mot IS. Det er fortsatt noen tusen amerikanske soldater i Irak og flere av Abadis mest pro-iranske motstandere krever at amerikanerne umiddelbart reiser hjem. Det er uklart hva Trump vil gjøre. Det eneste sikre er at spenningen mellom USA og Iran vil øke dramatisk ved at Trump tirsdag erklærte at USA forlater den internasjonale atomavtalen med Teheran.

Irak står ved et viktig veivalg. Skal Irak lykkes i skape stabilitet og økonomisk fremgang er forsoning, maktfordeling og inkludering av ulike etniske og religiøse grupper en forutsetning. Det vil ikke skje hvis Iran trekker i trådene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder