BIODRIVSTOFF: –  Å skrote hele avgiftsfritaket, slik VGs Astrid Meland går inn for, vil ramme alle typer biodrivstoff, skriver Zeros Marius Holm, her i samtale med Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.
BIODRIVSTOFF: – Å skrote hele avgiftsfritaket, slik VGs Astrid Meland går inn for, vil ramme alle typer biodrivstoff, skriver Zeros Marius Holm, her i samtale med Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Ut med både fossilt og palmeolje!

debatt
Publisert: Oppdatert: 08.05.18 15:28
MENINGER

Biodrivstoffpolitikken skaper marked for klimaeffektivt biodrivstoff basert på bærekraftige ressurser, men billig palmeolje er med på lasset. Det kan regjeringen gjøre noe med.

MARIUS HOLM, daglig leder ZERO

Vi trenger godt biodrivstoff til fly, skip, og tunge kjøretøy for å holde oss innenfor karbonbudsjettet, selv om elbilen tar over personbilmarkedet. Biodrivstoffvolumet vi utløser nå vil i årene framover dekke en økende andel av et krympende drivstoffmarked.

VGs Astrid Meland svinger pisken over ZERO, fordi vi høsten 2016 arbeidet for å øke kravet om bioandel i drivstoff til 7,25 prosent i 2017, og videre til 20 prosent i 2020. Det er forståelig at dette settes i sammenheng med at omsetningen drivstoff nådde hele 18,8 prosent allerede i 2017, hvorav nesten halvparten kommer fra palmeolje. Men salget av palmeolje skyldes ikke omsetningskravet, det skyldes at et flertall på Stortinget tilbake i 2015 gjeninnførte avgiftsfritak for biodrivstoff som selges utover omsetningskravet

Vi har altså to virkemidler for biodrivstoff, omsetningskrav og avgiftsfritak, som virker uavhengig av hverandre. Begge må overvåkes og justeres for å oppnå det vi ønsker.

La oss først se på resultatene av omsetningskravet. For å premiere avansert biodrivstoff, som er basert på cellulose, avfall og rester, teller dette dobbelt. I følge Miljødirektoratet ble omsetningskravet i hovedsak oppfylt gjennom salg av avansert biodrivstoff, særlig fra slakteriavfall og brukt frityrolje.

Kort oppsummert fungerer omsetningskravet etter hensikten. Hele fem industriprosjekter som tar sikte på å produsere biodrivstoff basert på restressurser fra skogbruket er nå under utvikling, med aktører som Statkraft, Södra og Borregaard i spissen. Hvis alt klaffer kan de produsere skogbasert biodrivstoff nok til å dekke brorparten av den vedtatte økningen i løpet av de neste årene. Vi må imidlertid passe på at palmeolje ikke finner veien inn her også, når kravet økes. En mulighet er å stille krav om at en større andel skal oppfylles med avansert biodrivstoff.

Slik avgiftsfritaket er innrettet har det, som Astrid Meland påpeker, uheldige bieffekter. Palmeoljeindustrien i Indonesia og Malaysia, har vist seg å være svært konkurransedyktig. To drivstoffkjeder, Shell og Esso, har derfor valgt å bruke dette. Dette forutså verken vi eller andre som arbeidet for avgiftsfritak fra 2009 til 2015. Dette er en feil som må rettes. ZERO har siden palmeoljen entret markedet arbeidet for å blokkere den. Vi har foreslått en generell avgift på palmeolje, som vil utelukke palmeolje fra både omsetningskravet og fra markedet som er skapt av avgiftsfritak. Vi mener regjeringen må få opp tempoet og følge opp de stortingsvedtakene som ble fattet 2. juni i fjor hvor man blant annet vedtok å forby palmeoljedrivstoff i offentlige anskaffelser, og vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk for å få palmeoljen helt ut.

Meland tar til orde for å skrote hele avgiftsfritaket. Det vil ramme alle typer biodrivstoff, samt transportbedrifter som takket være avgiftsfritaket går foran i utfasingen av fossilt drivstoff, og kjøper drivstoff fra bærekraftige kilder. Andre har tatt til orde for at avgiftsfritaket bør forbeholdes avansert biodrivstoff. Dette vil også være ugunstig, fordi det rammer også bærekraftig produksjon av for eksempel rapsolje i Europa. Regjeringen bør først søke etter mer presise løsninger, slik at barnet ikke helles ut med badevannet.

Her kan du lese mer om