HOLMLIA-GJENG: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel, omtalt i en stor VG-avsløring i helgen.
HOLMLIA-GJENG: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel, omtalt i en stor VG-avsløring i helgen. Foto: Privat / Privat

Den største og viktigste Holmlia-gjengen er alle andre enn dem som kaller seg det

MENINGER

Det er ikke sant at de kriminelle «holder drabantbyen Holmlia i Oslo i sitt jerngrep». Den største gjengen på Holmlia er vanlige mennesker som lever helt normale norske liv i en ganske vanlig norsk drabantbyhverdag.

debatt
Publisert: Oppdatert: 14.06.18 13:09

DARA GOLDAR, ERLEND TYNNING LARSEN OG AUDUN LYSBAKKEN, beboere på Holmlia.

Vi skriver dette som tre beboere på Holmlia. Vi har valgt å bosette oss her ute fordi vi er glad i stedet og trives svært godt. En av oss har vokst opp her mens to har flyttet hit. På Holmlia er rausheten stor, her er det til og med plass til etniske bergensere. Holmlia er dessuten en fantastisk plass. Beliggenheten med utsikt over Oslofjorden, idyllisk småhusbebyggelse og få bilveier gjør det til et ideelt sted for barnefamilier. De aller, aller fleste som bor her lever gode liv, svært langt fra de dramatiske beskrivelsene som har preget overskriftene etter vinterens og vårens skyteepisoder.

Fordi vi så sterkt ønsker å ta vare på Holmlia som et nydelig sted å bo for familier og mennesker med ulik bakgrunn, og som et boblende og levende lokalsamfunn fullt av engasjement, mener vi det er viktig og riktig at media og myndigheter retter søkelyset på gjengkriminaliteten. Det handler om trygghet for alle som bor her, og om å bli tatt på alvor av storsamfunnet. Derfor er det bra at VG skriver om Young Bloods, og stiller politi og politikere til ansvar for at de kriminelle ikke har blitt tatt.

Politiet har kjent til flere av gjengmedlemmene i en årrekke og har ikke klart å bryte opp miljøet. De kriminelle fremstår som glamorøse der de avbildes i sosiale medier med dyre klokker og biler. Barn ned i ungdomsskolealder blir spurt om å kjøpe og omsette stoff, og ser det som en mulighet til å skaffe seg raske inntekter. 

For noen barn og unge som vokser opp på Holmlia er hverdagen preget av usunn æreskultur og machokultur. Det handler mye om å forsvare egen ære, og man skal aldri tape ansikt. Da kan enkle uenigheter ende opp i vold og trusler om vold. Blant noen av ungdommene våre romantiseres gangstertilværelsen, og vold forherliges.

Noen av ungdommene som havner på skråplanet blir heller ikke fulgt godt nok opp hjemmefra. Foreldre ønsker selvsagt det beste for barna sine, men for foreldre som ikke kan tilstrekkelig godt norsk og ikke kjenner det norske systemet, oppleves det ofte som håpløst når barna deres havner på skråplanet.

En sterk nabolagslojalitet er noe av det beste ved Holmlia, men en slik lojalitet misbrukes også av kriminelle til å rekruttere. For noen ungdommer er det en realitet å bli spurt av en god venn om å selge stoff eller bli med på å utøve vold. Enten er man med, eller så er man på egenhånd. Da kan det være vanskelig for mange å stå imot. Noen ender i gjengenes jerngrep. 

Det leder oss til vår eneste innvending mot VGs dekning av gjengkriminalitet på Holmlia. Det er nemlig ikke sant at de kriminelle «holder drabantbyen Holmlia i Oslo i sitt jerngrep». Den største gjengen på Holmlia er nemlig vanlige mennesker som lever helt normale norske liv i en ganske vanlig norsk drabantbyhverdag. Og i denne største gjengen finnes de aller fleste av våre barn og unge. De skal møtes med den samme respekt fra media og myndigheter som alle andre barn og unge i Norge. Folk på Holmlia lever ikke under noe jerngrep. Både på Holmlia og i hele Søndre Nordstrand har folk tvert imot vist et fantastisk engasjement og en voldsom vilje til å stå opp for bydelen vår. Den største gjengen kjemper for bydelen selv, men venter på at storsamfunnet skal trappe opp innsatsen for å bidra. Hva må dette bidraget være? Vi foreslår respekt, handling og utjevning.

Respekt, fordi kampen for de norske drabantbyene ikke vinnes med stigmatisering.

Vi har ikke «svenske tilstander» i norske byer, blant annet på grunn av måten de norske forstedene er bygget opp. Holmlia er et godt eksempel. Her finnes mange typer boliger, og folk med ulik klassebakgrunn og både etnisk norsk- og innvandrerbakgrunn bor side om side og sender barna sine til de samme skolene. Den norske debatten må ta utgangspunkt i den norske virkeligheten. 

Vi havner i en negativ spiral hvis de som har makten er mer opptatt av å score politiske poeng på det som ikke går bra, enn av å løse problemene. Derfor reagerte så mange i Groruddalen så kraftig da Fremskrittspartiet arrangerte en safari-lignende busstur for å «oppleve» utrygge bydeler og menneskene som bor der. Heldigvis har den nye justisministeren startet sitt virke med en mer dempet og virkelighetsnær retorikk enn sin forgjenger, det er en god begynnelse.

Handling, fordi det er nok store ord nå.

Det hjelper ikke med tøff retorikk fra politi og regjering når resultatene ikke står i stil. Tirsdag kveld innrømmet politimesteren i Oslo at de ikke har gjort en god nok jobb på Holmlia, og ber om mer penger. Vi håper han blir hørt, og at de nødvendige ressursene kommer. Vi håper også regjeringen vil ta på alvor de mange som sier at omorganiseringen av politiet etter regjeringens reform har svekket kampen mot gjengkriminaliteten. Til tross for at den ble døpt «nærpolitireform» ble den lokale politiposten på Holmlia nedlagt. Det er en kjensgjerning at regjeringen ikke har kommet med noen nye penger eller betydningsfulle tiltak for å styrke politiets innsats i Oslo sør etter vinterens skyteepisoder.

Vi trenger et politi som er til stede der kriminaliteten foregår og klarer å bygge tillit til beboerne og spesielt de unge. Politiet må kjenne til utfordringene og ha oversikt over de kriminelle bakmennene.

Utjevning, fordi debatten om tøffe tiltak eller forebygging er meningsløs.

Vi kan ikke fortsette å diskutere om det skal satses på å ta lederne for kriminelle gjenger eller forebygge for å holde ungdom utenfor gjengmiljøene. Begge deler må selvsagt til. Det er ikke tilfeldig at det er bedre grobunn for en kriminell gjeng på Holmlia enn i Holmenkollen. Oslo er Norges mest klassedelte by, og der det finnes mer fattigdom og sosial eksklusjon finnes det ofte også mer kriminalitet. 

Målrettet innsats fra politiet er nøkkelen til å ta kriminelle ledere. Men å hindre dagens barn og unge fra å bli framtidens gjengmedlemmer er også en avgjørende oppgave. Da er arbeid og mulighet til egen inntekt, skoler som fungerer for alle og fritidstilbud en del av kampen mot kriminalitet.

Ulikheten øker i Norge. Da trengs en politikk for sosial utjevning, blant annet gjennom en ekstra innsats i bydeler hvor flere innbyggere enn vanlig sliter økonomisk. Her har regjeringen strøket så langt, med manglende bevilgning til områdeløft for Oslo sør og motvilje mot utrolig viktige inkluderingstiltak som gratis kjernetid i aktivitetsskolen. I Oslo Sør er ordningen med gratis kjernetid i barnehager fjernet av regjeringen, og de fire ekstra stillingene Holmlia skole fikk av forrige regjering ble tatt bort av den som styrer nå.

Vi har hverdagen vår på Holmlia. Vi er sikre på at Holmlia har en fantastisk framtid. Vi ser kraften i naboene våre, og de unges stolthet over å komme herfra. Nå trengs bare at storsamfunnet bidrar med sitt. 

Vis respekt, handling og vilje til utjevning. Det er vår oppfordring til justisminister Tor Mikkel Wara. Og husk: den største og viktigste Holmliagjengen er alle andre enn dem som kaller seg det.

PS: Det går ikke an å skjule at vi alle tre er SVere, særlig en av oss er ganske kjent som det. Men vi håper at justisministeren vil ta partihatten av og lese dette med interesse likevel.

Her kan du lese mer om