KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby døde torsdag. Han ble 94 år gammel. Foto: NTB Scanpix

Kommentar

Vår største krigshelt

Gunnar Kjakan Sønsteby kom inn fra skyggen, og våget livet for oss alle da det gjaldt.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Ingen generasjon har i vår tid blitt satt på prøve som de som var unge i 1940. Kjakan besto prøven. Han utførte heltemodige aksjoner mot de tyske okkupantene. Han viste nordmenn at det fantes motstand. Han viste at ikke alle lot seg kue av nazistene.

I går døde han. Med ham forsvinner også noe av vårt samfunns fysiske kunnskap om tyranniet. Erfaringer han kjente på kroppen, og brakte videre til oss som ikke var der. Vi som ikke opplevde at Europa var truet av de mørkeste krefter. Vi som ikke kjenner et Europa der totalitære ideologier truet med å overta for godt.

PROTOKOLL: Del din siste hilsen til Gunnar Sønsteby her

Kjakan var en av de siste gjenlevende heltene. Han ble 94 år. Inntil det siste reiste han rundt og delt sine erfaringer. Ungdommer over hele Norge har fått et innblikk i hvordan det var den gangen. Og de har fått et innblikk i hva som sto på spill. Kjakan var en viktig del av vårt nasjonale vaksinasjonsprogram mot ekstremisme og totalitært tankegods.

En ting ble klart for alle da tyskerne kom til Norge i 1940: Det var umulig å forutsi hvem som kom til å møte tyranniet, ansikt til ansikt, med motstand - og hvem som kom til å svikte. Autoriteter, som burde visst bedre, sviktet. Mens det samtidig dukket opp helter som ingen hadde hørt om. Kjakan, som kom inn fra skyggen, var en av dem. Han ble Norges mest dekorerte krigshelt.

VG er Hjemmefrontens avis, og ble grunnlagt av motstandsbevegelsen da freden kom til Norge. I alle år, så lenge helsen holdt, kom Kjakan til VG-huset i Akersgata for å hente dagens avis. Rak i ryggen, med lette skritt. Den gamle mannen gikk som en unggutt. Lik den unggutten han var da han ledet Oslo-gjengen gjennom den ene aksjonen etter den andre mot de tyske okkupantene.

Kampen for frihet og menneskeverd er ikke vunnet en gang for alle. Ikke hjemme i Norge, og ikke ute i verden. De totalitære strømningene ligger der, rett under overflaten, hele tiden. Vi må gi menneskeforakten motstand, hver gang den dukker opp. Friheten Kjakan kjempet for, må forsvares hver dag.

Først og fremst med ordet, slik Kjakan gjorde det etter 1945. Men også, i ekstreme situasjoner, med våpen.

Kjakan kjempet - og vant. Nå er han borte. Han viste oss at helter dukker opp, når de virkelig trengs.

Vissheten om at det er slik, er også en del av arven etter Gunnar Kjakan Sønsteby.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder