Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Kommentar

Kull og grønne enger

Krigen mot kullet kan i realiteten ha vært over før Barack Obama blåste til angrep på mandag.

USAs president et lei av å slite for å få reformene sine gjennom i Kongressen. Nå tar advokat Barack Obama en av sine siste reformer direkte til domstolene.

Mandag gjorde han det klart gjennom Miljøverndirektoratet (EPA) at han vil kutte utslipp av drivhusgasser med 30 prosent av nivået det lå på i 2005, innen 2030. Det er det mest radikale grepet USA har tatt i klimapolitikken siden man satte CO2-utslippene på dagsorden tidlig på nittitallet. For å nå målet vil de mange av de store kullkraftverkene i landet måtte stenge. Det kommer ikke til å skje uten kamp.

Republikanerne og enkelte demokrater i stater som West Virginia og Kentucky, kaller planen «Krigen mot kullet». De har ventet på den i fem og et halvt år, siden Obama ble valgt til president i 2008, og de er klare for den.

To års frist

Men Obama kommer ikke til å prøve å presse loven gjennom i Kongressen, slik han gjorde med for eksempel helsereformen. Med mandat fra «loven om ren luft» som ble vedtatt på 70-tallet og som gir myndighetene rett til å regulere luftforurensingen, vil han bruke sin utøvende myndighet til å tvinge reguleringen gjennom.

Dermed vil reformen møte juridisk, og ikke politisk motstand i første omgang, og Obama, som selv er jurist, vil måtte se på at kampen føres i rettssalene og for domstolene. I første omgang har EPA gitt de forskjellige statene frist på to år til å komme opp med planer for hvordan kuttene skal gjennomføres.

Kraftverkenes lobbyister og politiske støttespillere vil bestride EPAs rett til å gjennomføre denne typen reguleringer, hevde at det er i strid med enkeltstatenes rettigheter og dermed også med Grunnloven. Dette har vært en klassisk kamparena under hele Obama-perioden, og det er ved slike konflikter at Tea Party-aktivistene gjerne kler seg i kostymer fra den amerikanske frigjøringskrigen fra britenes dager, og går i gatene med kamprop som «Død over tyrannen».

Markedet avgjør

Regjeringen vil på sin side kunne vise til en avgjørelse i Høyesterett fra 2007, da de overprøvde George W. Bush-administrasjonen, og avgjorde at utslipp av klimagasser omfattes av loven om ren luft. Her ligger det et par år med advokatmat alene.

Så spørs det om ikke krigen om kullet i realiteten er over for lengst. Ikke gjennom politiske reguleringer, men gjennom markedsmekanismer. USA befinner seg midt i en naturgass-boom, ettersom teknologien har gjort det lettere tilgjengelig. Det har igjen ført til et fall i amerikanske gasspriser på over 60 prosent det siste tiåret.

Dette, kombinert med de allerede strenge reglene for kvikksølvutslipp fra kullkraftverkene, har svekket konkurranseevnen og markedsandelene deres betraktelig. Siden 2002 har kullkraftens del av elektrisitetsforsyningen falt fra 50 til 40 prosent, mens gassandelen har økt nesten tilsvarende.

Og i tillegg har de store statlige overføringene til satsingen på alternative energikilder som vind- og solkraft, gjort dem til en reell konkurrent til kull. Ifølge Time Magazine skal selv kullstaten Kentucky ha gått bort fra kravene om at offentlig virksomhet var forpliktet til å kjøpe den billigste energien, fordi kull slett ikke alltid er det billigste lenger.

Rammer de fattigste

Problemet med overgangen fra kull til mindre miljøfiendtlig energiproduksjon er at de vil ramme to av USAs fattigste stater, Kentucky og Vest Virginia, hardest. Stater som også har vært store tobakksprodusenter, og som ble hardt rammet da antitobakkslovgivningen strammet til for alvor på åtti- og nittitallet og hvor grunnplanet ser med en misnøye grensende til hat på det de ser på som prektig moralisme fra Washington og resten av landet.

Her har republikanerne en klar sak. Dersom de får kontroll over Senatet etter mellomvalgene i november, er det ikke umulig at de vil forsøke å frata EPA myndigheten på dette punktet igjen. Slik vi kampen kunne bli et brennbart tema under valgkampen i 2016.

Men det er en kamp Obama ikke trenger å vinne lenger. Han stiller nå også med en helt annen politisk og moralsk autoritet i internasjonale klimaforhandlinger, som snart går inn i en kritisk fase. Hvilket kan gjøre ham til en langt mektigere president i denne perioden enn han var i den forrige. Mandagens beslutning tyder på at han har tenkt å benytte seg av disse mulighetene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder