HØYREPOPULISTER: Fra venstre: Geert Wilders (Nederland), Frauke Petry (Tyskland), Harald Vilimsky (Østerrike), Marine Le Pen (Frankrike) og Matteo Salvini (Italia). Foto: Roberto Pfeil AFP

Debatt

Når det går troll i ord

En ny guide til populistisk retorikk advarer oss mot å bli manipulert av krisespråk.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SYLO TARAKU, forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda

Høyrepopulistiske partier kan være forskjellige fra land til land, men retorikken viser seg å være ganske lik. Dette sier Catherine Fieschi, leder for den britiske tenketanken Counterpoint og en av Europas viktige spesialister på populisme. Denne uken kommer Fieschi til Norge.

Sylo Taraku. Foto: NTB SCANPIX

Fieschi står bak «Responding to Populist Rhetoric: A Guide», som forteller oss hvordan vi kan gjenkjenne høyrepopulistisk retorikk og hvordan vi kan svare på den – uten å bygge dem opp eller flytte den politiske samtalen over på deres banehalvdel. Bakgrunnen for Fieschis analyse er debattene i EU-parlamentet. Møtene er svært lite omtalt i Norge, men der møtes altså høyrepopulister og representanter fra de andre partiene i Europa jevnlig til åpen debatt.

Ifølge Fieschi er det fem fortellinger som er felles for og brukes av alle høyrepopulister:

• Den ene er at vi styres av politikere som utelukkende representerer samfunnets elite, og som har alt for mye makt over vanlige, hardtarbeidende mennesker. Vanlige folk har ingen innflytelse og lever sine liv på ledernes nåde. Løsningen er å gi mer makt til folket på bekostning av politikerne, eller at dagens politikere må fjernes. Populistene framstiller seg selv som de sanne representantene for folket, som skal redde dem fra dagens elitestyrte ledere. Vår tids demokratisk valgte ledere framstilles som med andre ord som despoter og EU som et totalitært regime. Legitimt valgte regjeringers politikk blir i denne fortellingen totale brudd med folkeviljen.

• Den andre fortellingen er at de tradisjonelle partienes politikere er naive feiginger, mens populistene og deres tilhengere er samfunnets bærere av sannhet. Populistene gjør sitt beste for å advare mot de grusomme konsekvensene av å ignorere det voksende raseriet til befolkningen, mens mainstream politikerne nekter å lytte.

• Den tredje fortellingen er nostalgisk. Alt var bedre før og vi må finne tilbake til vårt tapte paradis, som er ødelagt av virkelighetsfjerne politikere som haster framover mot et sjelløst samfunn der modernitet er et mål i seg selv.

• Den fjerde fortellingen er at vi må finne tilbake til fornuften, som har blitt ofret av intellektuelle virkelighetsfjerne eksperter. Det gjør vi ved å sørge for at folket representeres av jordnære, praktiske politikere fra populistpartiene. Bare de kan finne veien ut av den håpløse situasjonen vi nå befinner oss i.

• Den femte og siste fortellingen som stadig gjentas er at kaos hersker i våre samfunn og at orden må gjeninnføres. Populister framstiller ofte de tradisjonelle partiene som krefter som ved å overse alvorlige problemer, særlig knyttet til innvandring, kriminalitet og islam, fremmer og skaper kaos.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

I guiden illustreres disse fem fortellingene med sitater fra populistiske ledere fra forskjellige europeiske land. Blant dem Marine Le Pen. Eksemplene og sitatene er hentet fra diskusjoner om temaer som romfolk i Europa, likestilling, arbeidsmigrasjon og sosial dumping.

Alle de fem fortellingene brukes flittig for å forklare og vise hvordan populistene har forstått tingenes tilstand og vet hva folk egentlig mener. Ulikt den ignorante eller feige eliten, ser de den kommende katastrofen. Men det er likevel ingenting de kan gjøre, fordi vi styres fra toppen, av ledere og eksperter som er fanget i en teoretisk boble uten erfaring fra den virkelige verden. Løsningen er å gjeninnføre fornuften, som lederne våre hadde før, i den fortiden som i dag er et tapt paradis. Dagens samfunn framstilles som fullstendig og grunnleggende forandret til det verre, som steder der de sosiale strukturene er ødelagt. Det er en kamp mellom orden og kaos, og Europas stabilitet står på spill. Likevel er høyrepopulistene de eneste som våger å si det som det er.

Hva skal de etablerte partiene svare på dette? Fieschi mener at vi alt for ofte går rett inn i populistenes virkelighetsbeskrivelse og bruker mye av den samme retorikken. Det er en posisjon man ikke kan vinne fra. Skal man vinne debatten, må man definere virkeligheten slik den faktisk er, med både problemer og mulige løsninger, er hennes budskap. Guiden går gjennom konkrete debatter og gir forslag til alternative svar.

Det er lett å dele Fieschis bekymringer knyttet til denne typen polariserende retorikk, men hvem kan definere virkeligheten slik den faktisk er? Finnes det for eksempel én objektiv sannhet om EU? Eller om de politiske elitene i de respektive europeiske landene? Selvsagt ikke. Høyrepopulistene overdriver slik at virkeligheten forsvinner, men det er også et problem at mange velgere kjenner seg igjen i deres problembeskrivelser. Denne misnøyen og mistilliten må erkjennes og tas på alvor.

Man lærer ikke nok om et marked gjennom bare å se på tilbudssiden. På samme måte må vi også i debatten om populisme skaffe oss kunnskap om etterspørselssiden. Fremmedfølelsen mange kjenner på og engstelsen over raske endringer bør forstås og ikke fordømmes. Men den bør heller ikke utnyttes politisk og retorisk, slik høyrepopulistene gjør. For en ting er å kritisere institusjoner, noe helt annet er å stigmatisere minoriteter og drive med fryktpropaganda. Catherine Fieschis guide er nyttig kunnskap for publikum. Gjennom å analysere hvordan høyrepopulistene frir til sine velgere, kan vi også avsløre hvordan de i noen tilfeller også manipulerer dem. De kommuniserer alltid med en underliggende følelse av hastverk og desperasjon, for å få andre til å handle slik de ønsker.

Historikeren Timothy Snyder skriver i sin nye bok «Om tyranni – 20 ting vi kan lære av det 20. århundre», at det er spesielt viktig å være på vakt mot denne typen kriseretorikk. For de autoritære i forrige århundre undergravde liberale prinsipper nettopp gjennom å skape en krisestemning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder