KRITISERES: Fremdeles hevder Myanmars statsminister, Aung San Suu Kyi, at det ikke er troverdige rapporter om overgrep mot rohingya-folket. Hun ønsker en uavhengig etterforskning. Her er Aung San Suu Kyi under en pressekonferanse i det amerikanske utenriksdepartementet i Washingtom 15. november. Foto: AFP

Kommentar

Aung San Suu Kyi: Hyllet og fordømt

Det gjør vondt for mange å oppleve hvordan Aung San Suu
Kyi (72) lar være å forholde til Rohingya-folkets lidelser på en skikkelig måte.

Publisert:

Grusomhetene som avsløres i Redd Barnas rapport er så hinsides graverende at Suu Kyi burde ta fram noe av det motet og raseriet hun la for dagen da hun omtalte militærjuntaen i Burma. Den gang hun selv var for et offer for generalenes undertrykking.

Fredsprisvinneren fra 1991 og i dag Myanmars statsminister, var elsket, beundret og hyllet som et symbol på kampen for frihet og demokrati i hjemlandet. Og for sitt utrettelige arbeid mot brudd på menneskerettighetene.

I 21 år gikk hun inn og ut av husarrest. Da hun ble løslatt i 2010 sto verdensledere i kø for å gratulere og rose hennes mot, standhaftighet og intellektuelle kraft.

Ingen lett vei

Og da Suu Kyi to år etter kom til Oslo for å holde Nobelforedraget som verden hadde ventet på å få høre i to ti-år, gikk det klart fram at Aung San Suu Kyi ikke så noen lett vei fram til et bærekraftig demokrati i Myanmar. Hun stakk også hull på myten om at hun kjempet mot landets militære, «Jeg ble oppdratt til å elske den burmesiske hæren", sa hun.

Min egen panegyriske omtale av henne, etter et at fotograf Harald Henden og jeg møtte «The Lady» i Rangoon i 1996, kan lyde litt hul i dag, nå når vi er kjent med hennes unnvikende holdning og fraværende røst til forsvar for Rohingya-folket.

Likevel, det gjelder å holde tungen rett i munnen. Aung San Suu Kyi balanserer selv på en stram line. Hun fortjener kritikk og bør stilles til ansvar for sin rolle i de uhyrlige overgrepene som Myanmars soldater har begått mot sivile rohingya`er.

Men hun fikk fredsprisen i sin tid for sitt imponerende mot og sin uselviske opptreden på vegne av det burmesiske folket. Aung San Suu Kyi ofret sitt familieliv. Hennes mann ble syk og døde hjemme i England, de to sønnene vokste opp uten sin mor. «Min situasjonen er ikke verre enn det mange andre burmesiske kvinners», sa hun til oss og ville ikke ha mer snakk om sitt eget offer.

BEUNDRET: Aung San Suu Kyi, Jonas Gahr Støre og Bono tenkte høyt sammen på Losby Gods sommeren for fem år siden. Dialog, demokrati og gjensidig beundring var nøkkelbegrep i samtalen mellom de tre. Foto: AP

Unfallenhet

Er dette den samme kvinnen som i dag gir unnfallenhet et ansikt, og kynisk pakker inn en forbrytelse mot menneskeheten i ulne politikerfraser?

Analysene er preget av ønsket å finne en slags forklaring på hvorfor Aung San Suu Kyi opptrer som hun gjør. Alt fra at generalene, som kontrollerer tre nøkkeldepartement, en tredel av parlamentsplassene, politiet og hærstyrken, ville ha valset over Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen om hun sto opp imot dem.

Hensikten helliger midlene, eller kan det være at hun har en så kynisk og autoritær side, og at det faktisk er hennes sanne jeg vi ser.

Fanget

Aung San Suu Kyi befinner seg i en situasjon hvor hun er fanget mellom krav og kritikk fra et fiendtlig innstilt internasjonalt samfunn, og det som forventes av henne fra et ekstremt nasjonalistisk miljø i hjemlandet. Uansett hva hun gjør, så blir det feil.

Nobelprisen Aung Sang Suu Kyi ble tildelt i 1991 var fullt fortjent. Tragedien og folkemordet på Rohingyanene er en skamplett uten sidestykke, men nobelprisen skal selvfølgelig ikke trekkes tilbake. Forslaget om å ta fra henne denne, må ses i lys av en norsk politikers store ego og behov for oppmerksomhet. Opp i den samme sekken går en rockemusikers tilbakelevering av en lokal Dublin-pris fordi Aung San Suu Kyi har mottatt den samme.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder