NORSK NOK: Amira Ibrahim (27), Mori Diakite (24), Rakia Bihi (24) og Balprit Singh (21) (f. v) sto frem i VG og delte sine beretninger om hva det vil si å være norsk. Foto: Terje Bringedal VG

Debatt

Solidaritet og patriotisme forutsetter ikke etnisk likhet

Kommer det egentlig noe godt ut av å forsøke å definere hvem som er «etnisk norsk»?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SYLO TARAKU, rådgiver i Agenda og medlem av Brochmann II-utvalget

Asle Toje har skapt debatt med sine merknader i Brochmann II-rapporten om demografiske endringer i Norge og hva det vil bety for norsk identitet og kultur. Mange har reagert på bruken av begrepet «etniske nordmenn».

Uansett hvordan en definerer det begrepet, vil mange personer som bor i Norge og som regner seg selv som norske føle seg ekskludert. På sin åpne Facebook-profil skriver for eksempel legen Wasim Zahid følgende:

«Jeg føler meg norsk og anser meg som en ekte nordmann. Jeg snakker, tenker og drømmer på norsk. Jubler når norske idrettsfolk gjør det bra, og blir nasjonalromantisk øm av den norske naturen.»

SYLO TARAKU. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Se også: Fotballspilleren Kanouté trakk seg vekk fra det franske

Utgangspunktet for denne diskusjonen i Norge og i flere andre europeiske land er en bekymring over demografiske endringer som følge av innvandring.

Demografiske endringer

Norge har det siste tiåret vært blant OECD-landene med størst innvandring per innbygger (se figur 3.1 i Brochmann-rapporten). Ved utgangen av 2015 hadde nesten 850 000 personer innvandrerbakgrunn. Det innebærer en tredobling siden årtusenskiftet. Rundt halvparten hadde bakgrunn fra Asia og Afrika.

På grunn av fødselsunderksudd blant nordmenn i dag, ville befolkningsstørrelsen blitt stadig mindre hadde det ikke vært for innvandring. Trenden siden 1970-tallet har vært en stadig økende innvandring til Norge. Hvorvidt dette vil fortsette avhenger av flere ulike forhold, ikke minst norsk innvandringspolitikk.

Se også: – Når er vi norske nok?

Med dagens innvandringsnivå vil vi få relativt rask befolkningsvekst. Hvem som kommer i flertall og når det eventuelt skjer avhenger ikke bare av innvandringstempoet, men også av hvilke definisjoner vi bruker. Hvem skal egentlig kunne klassifiseres som «etnisk norsk? Når slutter man å være «innvandrer» eller «etterkommer»?

Teknisk sett er det bare de som har innvandret til Norge, for eksempel en som meg, som er innvandrere. Etterkommere er personer som er født i Norge med innvandrerforeldre, slik som mine barn. Hva med deres etterkommere, vil mine barnebarn være etnisk norske? Det avhenger kanskje av graden av assimilasjon.

Blandingsekteskap er ettegn på assimilasjon, men det er ikke trenden nå. I den grad etnisk norske gifter seg med og får barn med innvandrere, skjer det i dominerende grad med svensker, dansker, briter, tyskere og amerikanere - med andre ord med personer fra land som kulturelt og geografisk står Norge nært.

Tilpasning

For bare 30 år siden var begrepet «etnisk» svært lite brukt i Norge. Vanligvis er det minoriteter som er opptatt av etnisk identitet. Majoritetsbefolkninger representerer den dominerende kulturen og har ikke behov for etnisk identifisering. Språket til majoritetsgruppen er det offisielle språket for alle etniske grupper. De representerer den dominerende kulturen og en felles historie.

Det norske flagget, nasjonaldagen, de nasjonale heltene og så videre er automatisk symboler for hele nasjonen, også for minoritetsgrupper. Et etnisk mangfold endrer ikke på det. Hva er det man så bekymrer seg for?

Kronikk om Forsvaret: Når er jeg norsk nok for deg?

Selvsagt er da heller ikke Toje opptatt av hudfarge og utseende, hans poeng er at norsk kultur er mye mer enn noen frihetsverdier. For å redusere spenningene og øke samfunnets absorberingsevne i møte med innvandring, argumenterer han blant annet for tydeligere forventninger om at innvandrere tilpasser seg norsk kultur og norske verdier.

Resten av utvalget deler bekymringen over at større kulturelt mangfold kan svekke tilliten, og at samfunnets absorberingskapasitet er begrenset. Hvor mange innvandrere som kommer og hvordan de tilpasser seg det norske samfunnet er avgjørende for om vi lykkes med å opprettholde det sterke samholdet vi har i dag. Utvalget ser nødvendigheten av «å utvikle en tydeligere politikk for forventnings- og normdannelse». En bør samtidig ha i bakhodet at en tilnærming som oppleves som et sterkt assimileringspress kan utløse motstand – og kanskje tilbaketrekning og selvsegregering. I utvalget har vi brukt mye energi på å drøfte dilemmaer og motsetninger i integrasjonstenkningen.

Somalias nye statsminister er norsk: «En solskinnshistorie»

Patriotisme

Debatten i seg selv kan også ha en stor betydning. For eksempel kan en diskusjon om etnisitet virke mot sin hensikt. Det er bedre å diskutere hva man er redd for å miste, og hva man ønsker å ta vare på og eventuelt hvordan, enn å forsøke å trekke en klar grense mellom den opprinnelige befolkningen og de med røtter fra utlandet.

For det er detingen grunn til. Solidaritet og patriotisme forutsetter ikke etnisk likhet. Begrepet norsk kan ikke i dag forutsette norsk avstamming, det å være hvit eller kristen. Det mest avgjørende bør være tilknytningen til landet, lojaliteten og tilhørighetsfølelsen.

Wasim Zahid har pakistanske foreldre, men er født og oppvokst i Norge. Jeg kom hit i ung alder fra Kosovo. En etterkommer og en innvandrer. Begge norske. Jeg trykket liker på Wasim Zahids statusoppdatering på Facebook for dette er noe jeg kunne ha skrevet selv:

«Når jeg tenker på hjem, tenker jeg på Norge. Landet jeg kjenner en sterk tilhørighet og lojalitet til.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder