HARDE BUD: – Kravene som knekker mang en karrieremammas nakke kommer fra summen av alle forventningene og rådene fra samfunnet, skriver kronikkforfatteren.

HARDE BUD: – Kravene som knekker mang en karrieremammas nakke kommer fra summen av alle forventningene og rådene fra samfunnet, skriver kronikkforfatteren. Foto:Frank May,NTB scanpix

Debatt

Kronikk: Fra en karrieremamma

Kjære VG-kommentator Shazia Sarwar, takk for velment omsorg til oss slitne fulltidsarbeidende mødre. Selv om du har rett i at kravene er skyhøye til yrkesdeltakelse, kroppsideal og omsorgen for ungene, bommer du på diagnosen og medisinen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

SYNNE FUGLESANG, yrkesaktiv småbarnsmamma

Det er populært å fortelle slitne mammaer at de må senke kravene. Eldre mammagenerasjoner kan informere om at de aldri tenkte på ditt og datt da deres barn var små. Mange unge mammaer takker og føler seg sett, prøver å senke kravene, men med tvilsomt resultat. Sannsynligvis opplever mange en nederlagsfølelse fordi de ikke får til å «ta det mer med ro».

LES SHAZIA SARWARS KOMMENTAR:BREV TIL KARRIEREMAMMAER

Synne Fuglesang. Foto: ,

For selv om mange har absurde krav til omsorgsrollen (les kaninformede brødskiver), er nok disse mødrene som lever opp til «#SuperMom» en marginal gruppe. Jeg har til gode å møte slike karrieremødre, selv om jeg omgås mange arbeidende mammaer daglig. De fleste av oss smeller brødskivene sammen på vei ut døren med ungene under armen i imponerende supermammafart for å starte nok en politisk korrekt dag som småbarnsmor med fulltidsjobb. Og ting er langt fra perfekt kan jeg rapportere. Ting er både skittent og hullete og mangelfullt, men vi er likevel superkarrieremammer som biter tennene sammen i vår utilstrekkelighet. Kravene er skyhøye selv om vi firer på dem så godt vi kan.

Ja det var enklere før

Husk kjære eldre mammagenerasjoner og ansvarlige politikere at det som ble definert som god omsorg for barna 30 år tilbake, er snudd på hodet med den eksplosive kunnskapsutviklingen og ekspertisen vi har opparbeidet oss som samfunn. Tidligere fikk du jobb uten utdannelse, i dag er det vanskelig. Det er klart du hjelper poden med lesingen og mattestykkene og gjør det du kan for at han skal henge med i svingene.

Tidligere var det greit at ungene reket rundt i gatene i timesvis uten tilsyn, i dag defineres det som omsorgssvikt, fordi tilsyn er en av de viktigste tingene vi foreldrene gjør for å beskytte barna mot alle risikofaktorene der ute.

Kunnskapen om ernæring har eksplodert, likeså kunnskapen om hva som er et adekvat omsorgsmiljø for å sikre psykologisk, motorisk, kognitiv og sosial utvikling. Og det bør helst være optimalt, ellers kan vi lese at de faller utenfor vårt høypresterende kunnskapssamfunn. Dere kan umulig mene at vi skal lukke øynene for all den kunnskapen som viser hvor komplekst og omfattende det er å gi våre små gode forutsetninger for å møte samfunnets stadig økende krav?

Samfunnets uforenlige krav

Kravene som knekker mang en karrieremammas nakke kommer fra summen av alle forventningene og rådene fra samfunnet. Det er samfunnsøkonomisk at begge foreldre jobber, selv når barna er små. Det er også samfunnsøkonomisk at barna gis optimal omsorg for å produsere selvstendige individer som kan holde produktiviteten oppe i fremtiden. Det er lønnsomt at vi er sunne og velfungerende og høyt utdannede med gode jobber.

Ingen tid i livsløpet er vel disse skyhøye kravene så tydelige som i småbarnsperioden. Og ingen treffes vel hardere av disse skyhøye og uforenelige kravene enn nettopp karrieremammaene. Fordi mødrene både skal oppfylle forventningen om fulltidsarbeid OG møte den etter hvert svært så innfløkte og omfattende kunnskapen om hvordan vi bør ivareta våre barn.

For mange av oss har slitne, stive, utrente cellulittbefengte mammakropper som gjør så godt vi kan for å gi samfunnet det de forventer. Noen resignerer forståelig nok helt og bytter ut tran med Cola. Noen er så ukorrekte at de blir hjemmeværende. Mange krummer nakken og prøver så godt de kan å gjøre litt her og der for å gi ungene best mulig vilkår for en god utvikling mot et selvstendig voksenliv. Er virkelig løsningen at «karrieremammaene må senke skuldrene»?

Hvorfor slipper mennene så billig unna?

Burde vi ikke også spørre oss hvorfor så mange karrierepappaer slipper billig unna med en mer nonchalant holdning til omsorgsrollen? Er det virkelig bra for samfunnet, familien og barna at mange fedres ansvarsfølelse hjemme fortsatt er underordnet ansvarsfølelsen på jobben? Er det dette vi karrieremammaer skal strekke oss etter?

Joda, fedre stiller opp mer enn før. De støvsuger og skifter bleier som pliktoppfyllende ansatte. Men fortsatt er det slik i mange norske hjem at mor er administrerende direktør for Familien AS. Ingen vil vel påstå at arbeidsbelastningen og ansvarsfølelsen mellom ansatt og leder er sidestilt i arbeidslivet? Så hvorfor skal det være annerledes i Familien AS?

Likevel er det fristende å holde fast på at damene må skjerpe seg, altså «slappe av mer». Men hvorfor tør ingen å ta debatten om at kanskje noe av forskjellene på mannen og kvinnens reaksjon på disse uforenlige kravene også handler om de store (ja helt riktig STORE) biologiske forskjellene mellom kjønnene? Jeg vet jo egentlig svaret, det er politisk selvmord i likhetstenkende Norge å ta den overveldende kunnskapen om kjønnsforskjeller på alvor. For fortsatt er det slik at likeverd er ensbetydende med likhet. Så da må kvinner ta seg sammen og reagere som menn.

Samfunnets feighet er mødrenes ulykke

Dette handler om at de som sitter med definisjonsmakten og er premissleverandører for samfunnets forventninger sier ja takk alt sammen. Jobb fulltid! Pass på ungene! Vær like! Hvem syr dette sammen til en overkommelig helhet som faktisk fungerer i hverdagen? Hvem tør å ta tak i konsekvensene av så tidkrevende prosjekter som dette faktisk er?

Politisk korrekte meninger på overordnet nivå høres fint ut i teorien og er lett å forføres av, men det er mødrene som kommer i skvis i streben etter å omsette disse forventningene i praksis.

Jeg vil kaste ballen tilbake til samfunnet, til alle menn og kvinner. Slitne mammaer som løper etter skyhøye krav er RESULTATET av det samfunnet vi lever i; det blir for enkelt å si at det er mammaenes ansvar alene at de er så slitne, og at løsningen hviler på mødrenes evne til å tåle at ting ikke er perfekt. Slik gutta gjør, de er flinkere til det sies det. Og implisitt og eksplisitt sier vi at dette er bra og klapper dem på skuldrene. Men er det bra? Er det ønskelig?

Så kjære Shazia Sarwar

Du kan selvsagt ikke fratas ansvaret for at du glemmer podens bursdag. Det er forresten et nydelig eksempel på hvor lavt listen ligger for mange karrieremammer. Men det er helt feil at du skal bære skammen over glemselen alene. Fy skamme seg politikerne som i beste mening legger listen uendelig høyt for både deltakelse i arbeidslivet, omsorgsrollen og likestilling, men ikke tør å forholde seg til den ubehagelige realiteten av hva disse forventningene totalt sett krever av Familien AS.

Så lenge samfunnets premissleverandører ikke tør å ta konsekvensene av uforenlige krav og realiteter; så lenge gutta tar av seg direktørdressen når de kommer fra jobb og trer inn i sin pliktoppfyllende assistentrolle i familien AS; så vil jeg hylle Sarwar og oss andre karrieremammer for at vi tar det ansvaret få andre tør å ta. Det er vinn-vinn for samfunnet, men ofte tap-tap for slitne mammasjeler.

Dropp skammen, vær stolte over at dere gjør det beste ut av en umulig oppgave andre er smarte nok til å holde seg langt unna. Vi karrieremammaer bør ta vår del av ansvaret for skvisen vi kommer i, men når skal dere andre ta deres del av ansvaret?

Les også

  1. Kona avgjør om mannen vil jobbe videre

    (VG Nett) En av tidenes største undersøkelser blant eldre arbeidstakere viser at egen helse og ektefellen avgjør om…
  2. FILM: Tarvelig om «tidsklemma»

    Haha. Snakk om katastrofal «timing». Oktober 2011 er trolig det verste tidspunktet å lansere denne filmen på siden…
  3. 1 av 3 par krangler om husarbeid

    Kun 1 av 20 norske kvinner sier de opplever at mannen er den som gjør meste hjemme.
  4. Middagsråvarer på døren - så bra er tjenestene

    Stadig flere får levert råvarer til middagen på døren. TV 2-kokk Lise Finckenhagen er ikke imponert over det hun fikk.
  5. - Karrierekvinnen døde med Tårnfrid

    Spekter-direktør Anne-Kari Bratten frykter kvinnekampen er redusert til retten til å jobbe mindre.
  6. Flere tar permisjon uten lønn

    I takt med økt økonomisk velstand og mer fokus på familieverdier, tar flere nordmenn seg ekstra fri - uten lønn.
  7. Hareide lover datenight med kona - hver uke

    Skape mer magi med kona, finne seg kjæreste eller være raus. Samfunnstoppene har klare tanker om hva de skal oppnå i det…
  8. 1 av 3 menn mener mødre trener for lite

    (VG Nett) Når norske kvinner har fått barn, bør de komme seg på trening litt oftere, mener hver tredje mann.
  9. Fem minutter jogging forlenger livet

    Du trenger ikke løpe en mil flere ganger i uken for å høste betydelige helsefordeler.
  10. Brev til karrieremammaer

    Ingen klarer alt. Selv ikke verdens mest likestilte kvinner. Jeg kastet inn håndkleet for flere år siden, det var ikke…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder