Foto: TegningRoar Hagen,

Kommentar

Melkemaskinen ut av Europa

Fortjenesten teleselskapene bevilger seg selv for din bruk av mobiltelefon i utlandet, tjener dem ikke til ære. Vi får sende en varm takk til EU-myndigheter for å ha fjernet de aller verste utslagene i Europa. Utenfor EU går melkemaskinen fortsatt for fullt.

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Du lander i USA, sjekker VG.no, Facebook og mail, svarer på meldingene på telefonen, sender et par bilder hjem og svarer på et ubesvart anrop. Du bruker telefonen som du er blitt vant til og aldri egentlig tenker over. Bortsett fra at det nå i løpet av kort tid kan koste deg noen hundrelapper uten annen grunn enn at din teleleverandør hjemme i Norge her har funnet en måte å melke kundene på. Fakturaen står ikke i noe rimelig forhold til kostnadene selskapet har ved tjenesten.

Å bruke over avtalt mengde data, er et tema hjemme i Norge også. Hver gang jeg blir oppringt av telefonselgere med tilbud om å bytte mobilabonnement, etterspør jeg et abonnement med et fast antall gigabytes til barnas surfing. Og når de er brukt, burde operatøren kunne stenge surfingen inntil neste måned. Ingen aktive selgere har hittil kunnet tilby meg det. Jeg tolker det som at teleselskapene gjerne vil ha inntektene fra skjødesløse surfere. En aktiv sjekk med Telenor i skrivende stund, forteller at de nå faktisk har tilbudet, men med litt lite megabytes og kun gitt en sammenkobling av familieabonnement.

Ingen ærefull historie

Snittpåslaget norske teleselskaper legger på din trafikk i utlandet er 223 prosent ifølge Dagens Næringsliv. Det betyr at hvis din mobilbruk i utlandet koster 1000 kroner til den lokale operatøren, får du regning på 3230 kroner.

Post- og teletilsynets statistikk for norske abonnement i utenlandske nett viser at taletid, antall SMS-meldinger og datatrafikk har steget hvert eneste år siden 2009. Eieren til nett du har gjestet i utlandet har en avtale med din leverandør i Norge. Din norske leverandør får regning for ditt forbruk i det utenlandske nettet og din norske leverandør legger på en saftig margin før du mottar regningen.

EU rydder opp

EU har gjennom flere runder de siste årene regulert maksprisene ned for hva du skal betale for disse tjenestene. Disse maksimalprisene gjelder nå i hele EU/EØS området. Likevel har norske teleselskaper tatt ut en stadig større fortjeneste. I 2009 hadde norske selskaper om lag 1 milliard kroner i påslagsinntekter for sine abonnenters utenlandssynder, i 2013 er tallet steget til 1,3 milliarder.

Fra 1. juli i år reduserer EU teleselskapenes melkemulighet litt til. For samtaler hjem til Norge fra et EU/EØS-land, er ny makspris 1,96 kroner per minutt og 62 øre for en SMS. Samtidig halveres maksprisen pr MB datasurfing til 2,06.

EU ønsker å gå enda lenger. Neste år skal en andel av megabytene som ligger i ditt abonnement kunne brukes utenfor grensene uten ekstra kostnad forteller Elisabeth Sørbøe Aarsæther, assisterende direktør i Post- og teletilsynet.

Dette er ikke et sekund for tidlig. I en moderne verden kan vi ikke gå tilbake til ringe- og mobilrestriksjoner lik dem vi hadde den gang det var strengt forbudt å bruke nummerskivetelefonen før klokken 1700 fordi det var for dyrt.

Utenfor EU er det fritt frem

Er du i Brasil under VM, i New York eller Moskva, må du være forsiktig med mobiltelefonbruken. Telenor tar 40 kroner megabyten i USA, Brasil og Russland ifølge prislisten. Med andre ord 20 ganger mer enn de får lov til i EU/EØS. Telenor tilbyr riktignok pakker på et gitt antall megabytes pr dag eller uke som gir kontrollerte kostnader. Men dette er pakker du må kjøpe ekstra ved siden av ditt ordinære abonnement.

SMS-en med varsling og at du aktivt må be om å gå over 500 kroner, er en sikkerhetsmekanisme på ditt ordinære abonnement. Men få av oss har noen formening om hvor mange bytes vi laster hvis det er noe vi likevel må gjøre. Det er dessuten noen av oss som er ansvarlig for andres mobiltelefonregninger, nemlig barnas, som det ikke alltid er like enkelt å føre kontroll med.

Dyrere abonnement

Teleselskapene og forbrukerne har felles interesser i å bygge ut nettet til stadig raskere dataoverføring med stadig høyere kapasitet og driftssikkerhet. Det koster. Det er ikke like opplagt i forbrukernes interesse å skape høye overskudd i telebransjen. Finansieringen av begge deler settes under press hvis melke-inntekten ute trues nedover.

Antagelig vil derfor bortfall av inntekter ute, i første omgang i EU/EØS området, gjøre at teleselskapene vil forsøke å erstatte dem med inntekter hjemme. I klartekst kan det bety høyere abonnementspriser.

Uansett, kjente priser uten overraskelser fra utlandet, gjør det litt enklere å sammenligne. Teleselskapene, som andre næringsdrivende, setter ikke ned prisen før de blir truet til det til av forbrukere som forlater dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder