LÅNE TIL FANT: Nordmenn finansierer forbruk med lån på bolig. Det er en ond sirkel. Hvis gjeldsøkningen stopper, kan forbruksveksten stoppe og økonomien vil få et tilbakeslag. Foto:Erlend Aas,NTB scanpix

Leder

Refinansiering intet sunnhetstegn

Landets økonomer har i lang tid advart mot nordmenns galopperende gjeldsvekst.  Men det oppsiktsvekkende er hvor mye som faktisk lånes på boligen til andre formål.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Norske husholdninger har i snitt refinansiert boliglånet med en halv million kroner, og brukt pengene på noe annet enn boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv lørdag. Beregningen tar utgangspunkt i en studie utført av NHH og NTNU og er basert på et utvalg av 2782 husholdninger med nærmere 4,2 milliarder i gjeld. Tall fra SSB viser at nordmenn aldri har hatt så mye i gjeld som nå. Særlig urovekkende er det at mange av de som har lånt mest på boligen til andre formål også er de som oftest har betalingsproblemer.

Landets økonomer har i lang tid advart mot nordmenns galopperende gjeldsvekst. Gjeldsveksten er tett knyttet opp til de stadig økende boligprisene. Men det oppsiktsvekkende med studien er svaret på hvor mye som faktisk lånes på boligen til andre formål. Det ser ut til at svært mange nordmenn prioriterer å låne opp på boligen som stiger i verdi for å øke forbruket.

Det er slett ikke en unaturlig konsekvens av å se at ens boligverdi på papiret stiger med flere hundretusener hvert eneste år. Men det er intet sunnhetstegn.

Hvis et viktig bidrag til vekst i norsk økonomi baseres på den pyramidelignende ligningen: stigende boligpriser er lik mulighet for høyere gjeld og større forbruk som igjen øker lønnsveksten og mulighet for enda høyere gjeld for alle, er vi mer sårbare enn vi liker å tro.

Boligprisene i Stavanger har stagnert, fordi oljeprisen har falt og folk har mistet jobbene sine. Svak økonomisk vekst i Europa påvirker norsk industri og truer arbeidsplasser. Selv om vi er bedre rustet enn de fleste europeere, er vi ikke immune mot internasjonale forhold.

Den enkelte balanserer på en ytterst tynn line ved å låne opp til pipen i den tro at rentenivået vil holde seg på det historisk lave nivået den er i dag. Hvis for mange gjør det, kan det til slutt ramme alle. Også den forsiktige huseier som ikke har meldt seg på forbruksfesten med lånte penger.

Forskerne dokumenter at refinansiering har bidratt til den eventyrlige veksten vi har sett i Norge de siste årene. Men dersom boligprisene stagnerer, vil veksten avta. Det kan bli starten på en ond sirkel. Derfor må alle ta et ansvar før det blir bråstopp. Både de som låner, de som gir lån og myndighetene. Avdragsplikt for særlig høye lån er et skritt i riktig retning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder