debatt

Vi må løfte fram stemmene mot voldelig ekstremisme

Publisert: Oppdatert: 04.06.15 10:08
MENINGER

Erna Solberg, statsminister

Børge Brende, utenriksminister

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

Solveig Horne, barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Anders Anundsen, justis- og beredskapsminister

Voldelig ekstremisme og radikalisering er én av vår tids store utfordringer. Det kan spire i nabohuset, blomstre i debatt-trådene på nettet, plutselig sprenge som en bombe fra den stille gutten i klassen.

I Norge vet vi hvor fryktelig et terrorangrep er. 22. juli 2011 vil alltid minne oss om hvor galt det kan gå. På Youtube flimrer bilder vi ikke orker å se, av oransje fangedrakter i ørkenen, i et bur, av en nedtråkket sandal i sanden fra ei jente som forsøkte å flykte. Grusomhetene som utføres av ISIL, Boko Haram og andre terrororganisasjoner er resultatet av en uønsket prosess som ofte startet lenge før, i et ungdomsmiljø, eller kanskje i et barnesinn.

Bekymringsfull utvikling

Veksten i antallet fremmedkrigere viser at stadig flere søker videre på den veien som starter der. Siden i fjor sommer har antall fremmedkrigere økt med rundt 70 prosent på verdensbasis. Det betyr at stadig flere radikaliserte ungdommer reiser til Syria, Jemen eller Irak og deltar i herjinger og overgrep. Dette er i første rekke en tragedie for landene det gjelder. Men også fremmedkrigernes hjemland vil stå overfor betydelige utfordringer når de som overlever vender hjem. Ifølge offentlig informasjon fra PST er mer enn 70 ungdommer fra Norge reist til Syria og Irak for å kjempe på ekstremistenes side. På verdensbasis kan så mange som 25.000 personer ha sluttet seg til ekstremistiske grupper.

Å stå samlet mot voldelig ekstremisme, uansett om den kommer fra ytre høyre, fra jihadister eller fra et annet sted, er en stor og krevende internasjonal oppgave. Vi må være i stand til å møte utfordringen globalt, så vel som regionalt, nasjonalt og lokalt.

Imponerende motstemmer

Vi lar oss inspirere av lokale tiltak. Faten Mahdi al-Hussaini vant mange nordmenns hjerter da hun og et par andre med henne innstendig og uredd samlet flere tusen foran Stortinget i fjor høst med et krystallklart budskap mot voldelig ekstremisme. Like imponert var vi da flere hundre norske ungdommer flettet hender rundt den jødiske synagogen i Oslo en lørdag i februar, en markering som også fikk mye internasjonal oppmerksomhet.

Vi må støtte opp om slike initiativ, og andre europeiske land ønsker å lære av de norske ungdommenes modige budskap. Norge ønsker derfor å bidra til etableringen av et europeisk ungdomsnettverk som vil ha et positivt budskap om toleranse, samhold, og respekt for sine medmennesker i motsetning til ekstremistenes ødeleggende fremtidsvisjon.

Det er viktig med mange modige stemmer som står sammen og gjør hverandre sterkere i kampen mot ekstremisme og for våre viktigste verdier, demokrati, ytringsfrihet og rettsstatsprinsippene.

Bred konferanse

Denne uken møtes derfor mer enn 300 unge mennesker og myndighetsrepresentanter fra hele Europa i Oslo for å utmeisle sine klare råd om hvordan vi sammen kan demme opp mot voldelig ekstremisme. Innspill fra deltakerne på ungdomskonferansen torsdag skal bringes videre til representanter fra europeiske myndigheter, som møtes dagen etter. Norge er ett av to europeiske land som har tatt på seg oppgaven med å følge opp president Barack Obamas initiativ i februar, da han arrangerte et toppmøte i Washington mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Målet med disse to dagene i Oslo er å sette temaet på dagsorden og diskutere hvordan vi kan bygge videre på det eksisterende arbeidet nasjonalt og internasjonalt. Blant annet vil deltakerne få mulighet til å engasjere seg i tre ulike nettverk. Ungdomsnettverket er det første. Det er et paradoks at voldelige ekstreme miljøer i dag synes bedre organisert enn moderate krefter. Facebook og Twitter deltar på ungdomskonferansen for å gi råd om hvordan motstemmene kan lyde høyere enn dem som rekrutterer til voldelig ekstremisme på sosiale medier. Radikalisering på nett og betydningen av religion er to temaer som ungdommen skal diskutere.

I tillegg vil representanter fra flere europeiske byer møtes for å diskutere etableringen av et nettverk av «Sterke byer» ( Strong Cities ) som aktivt vil prioritere tiltak mot radikalisering. Vi er særlig glade for at de norske byene Fredrikstad, Kristiansand og Oslo er med på å diskutere dette initiativet. Mye godt forebyggende arbeid gjøres lokalt. Disse eksemplene – og ikke minst ildsjelene bak dette arbeidet - må løftes fram.

Kjønnsperspektivet

Vi må dessuten forstå de ulike rollene unge kvinner har i voldelig ekstremisme bedre, som radikaliserte, som forebyggingsaktører og som ofre for ekstremistisk vold. Å inkludere kjønnsperspektivet er nødvendig for effektiv forebygging. Norge vil derfor bidra til at kvinneorganisasjoner får en mer sentral plass i arbeidet mot voldelig ekstremisme.

Regjeringen har siden i fjor sommer hatt en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Utdanning og yrkesopplæring er nøkkelen for unge mennesker, slik at de kan skape sin egen fremtid. Derfor vil regjeringen i tiden frem til 2017 bruke en halv milliard dollar på utdanning og yrkesopplæring i utviklingsland. Vi vil neste år i tillegg bruke 100 millioner kroner på internasjonale prosjekter som skal forhindre voldelig ekstremisme i de områder av verden som er aller mest utsatt.

Generalsekretæren i FN lanserer til høsten en ny handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme. Rådene som nå utarbeides i Oslo vil spilles inn til dette arbeidet.

Men vi begynner med ungdommen, og de mange ungdomsstemmene med ulik bakgrunn fra hele Europa. Noen bruker tegneserier, andre bruker sport eller debatt i forebyggingen – for å skape samhold og tilhørighet. Her bygges positive verdier. Ungdommene skal utveksle erfaringer og gi oss voksne råd. Deres stemmer er viktige, deres initiativ må løftes fram.

Her kan du lese mer om