ÅSTEDET: Hjemmet til Anne-Elisabeth Hagen står fortsatt sentralt i jakten på hva som skjedde 31. oktober i fjor.

ÅSTEDET: Hjemmet til Anne-Elisabeth Hagen står fortsatt sentralt i jakten på hva som skjedde 31. oktober i fjor. Foto: Jørgen Braastad

Kommentar

Politiet kan nærme seg en løsning

Etter mer enn 300 dagers klappjakt på en eller flere gjerningspersoner, er det større optimisme å spore i etterforskningen enn noen gang. Lørenskog-saken kan gå mot en oppklaring.

Etterforskerne gjør stadig fremskritt. Mye av det enorme materialet som er samlet inn er nå lagt til side etter omfattende undersøkelser. Denne jobben gjør at spor som det ikke finnes noen åpenbare og naturlig svar på, både fremstår tydeligere og mer interessante.

Etterforskningsleder Tommy Brøske har varslet en «aktiv høst» Han sier politiet vil være mer utadvendte. Det skinner tydelig gjennom at politiet – selvsagt – sitter på mye mer informasjon enn de har gått ut med.

les også

Truet med å legge ut drapsvideo på internett

Et første tegn på dette kom da politiet bekjentgjorde at en gjerningspersons skotype er avslørt: Hvem er mannen som har vært i Sloraveien 4 med et par Sprox-sko, trolig størrelse 45, på beina?

Det er grunn til å tro at politiet stadig får et tydeligere bilde av hva de står overfor; at puslespillbrikkene faller på plass en etter en.

Etterforskernes kursskifte i sommer bærer nemlig bud om et et tydelig veiskille:

les også

Polititeori: Kan ha blitt drept i hjemmet

  • Hypotesen om bortføring, som politiet jobbet etter i starten, bygger på at Anne-Elisabeth Hagen var et indirekte mål. Noen ønsket tilgang til deler av Tom Hagens formue på 1,7 milliarder kroner; kryptovaluta for nesten 100 millioner kroner. For å oppnå det skulle ektefellen hans bortføres og milliardæren presses til å betale løsepengene.
  • Drapshypotesen innebærer at den eller de som står bak bortføringen av 68-åringen har hatt drap som sitt hovedmål: Noen ville at hun skulle dø. Samtidig har den eller de som står bak hatt behov for å tildekke sitt egentlige mål gjennom en bortføring, slik politiet ser det. Hvis motivet var drap, innebærer dette også at det mye omtalte trusselbrevet var en ren avledingsmanøver.

Øystein Milli, krimekspert i VG Foto: Gisle Oddstad

Opplysningene VG bringer i dag, om at hjemmet kan være åsted for drap, er med på å underbygge drapsteorien, slik politiet ser det.

I tillegg til å lete etter kriminelle, eventuelt forretningsforbindelser med tvilsomme kontakter, som kunne være i stand til å rigge et bortføringscenario som Norge ikke har sett maken til, har høsten ført med seg økt bevissthet rundt mer opplagte spørsmål i drapssaker: Hvem ville Anne-Elisabeth noe vondt? Hadde hun fiender? Satt hun på informasjon som ble ansett som farlig for noen? Var hun i noen form for konflikt?

les også

Polititeori om motparten: Planla i uker og måneder

Anne-Elisabeth Hagens liv har vært og er fortsatt gjenstand for grundige undersøkelser. Venninner, slektninger, bekjente og familiemedlemmer har uoppfordret fortalt det de vet.

Mens politiet også ser bort fra en bortføringssak - som eventuelt også har endt fatalt - er det lett å forstå at familien i det lengste håper at dette er en bortføringssak. Det gir fortsatt et lite håp om at de kan få Anne-Elisabeth Hagen hjem i live.

les også

Lørenskog-forsvinningen: Politiet har sikret skoavtrykk på åstedet

Deres bistandsadvokat Svein Holden mener den nye kontakten, som fant sted kort tid etter at politiet gikk offentlig ut med sin hypotese om at de står overfor et drap, styrker muligheten for at det faktisk er en reell bortføring. Kanskje har han rett?

For politiet endrer signalet fra den påståtte motparten tilsynelatende lite – det tolkes snarere som en bekreftelse på at noen jobber hardt i kulissene for å overbevise om at dette ikke er en drapssak. Etterforskerne har med interesse merket seg at den påståtte motparten tok kontakt etter en lang periode med taushet, og altså like etter at politiet avslørte at de hadde endret retning.

Ti måneder etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, er det trolig bare en ting som kan gjøre at politiet snur - og igjen anser dette som en bortføringssak: Et uomtvistelig bevis på at den 68 år gamle kvinnen er i live.

Inntil det eventuelt skjer, fortsetter jakten på en eller flere drapsmenn, der et spørsmål står helt sentralt:

Hvem har hatt et motiv for å drepe henne?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder