DYREHELSE: – Noen må sørge for at våre dyktige forskere ser forskning på hunders helse som en mulig karrierevei, skriver professor Anne Storset. Foto: Illustrasjonsfoto: NIC BOTHMA / EPA

Debatt

Vi bør forske på hunders helse

De siste ukene har vist at hunders helse er viktig for veldig mange mennesker i Norge. Alle disse hundevennene må være klar over at forskning på hunders helse i Norge ikke har noen vesentlige finansieringskilder.

ANNE STORSET, professor, dekan, Veterinærhøgskolen NMBU

De siste ukene har den dødelige diarésykdommen hos hund fått stor oppmerksomhet i media.

Fremdeles gjenstår mye arbeid før dyktige fagfolk ved Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Veterinærhøgskolen NMBU forhåpentligvis vil finne årsaken.

Når medielyset blir slukket, og Norges rundt 500 000 hunder igjen kan luftes på vanlig vis og snuse på firbente kompiser og spennende lukter uten at eieren nervøst korter inn båndet, vil mange puste lettet ut. Men vi som har bidratt til å løse det akutte problemet, sitter igjen med en hodepine: Det vil høyst sannsynlig være mye forskning som gjenstår før vi kan forstå det som skjedde og derved kanskje kan forhindre at det skjer igjen. Men beklageligvis finnes det ingen instanser i Norge som finansierer forskning på hundenes helse.

Foto: Håkon Sparre

les også

Vet ikke hvor mange hunder som har dødd

Universitetene får en grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Denne skal dekke utgifter til undervisning og forskning. I realiteten betyr dette at den dekker en stab av forskere og undervisere, støttefunksjoner og nødvendig infrastruktur. Utover dette må universitetene skaffe seg eksterne midler til forskning. Universitetene og søkere på faste vitenskapelige stillinger blir målt på hvor mye eksterne forskningsmidler de klarer å skaffe til veie og hvor mange vitenskapelige artikler de publiserer.  Dette gjør at de ansatte på et universitet trekker mot de områdene av sitt fag der det er mulig å skaffe finansiering.

Når det ikke finnes forskningsfond som finansierer forskning på hund, vil det kun være en liten del av universitetets grunnbevilgning som går til forskning på hunder. Veterinærhøgskolen allokerer en del av ressursene vi får til forskning på familiedyrs helse, men det rekker ikke langt. Denne forskningen planlegges gjerne langsiktig og kan sjelden løse plutselig oppståtte problemstillinger.

les også

Skrev oppgave om hundesykdom-bakterien: – Alle utbruddene har skjedd om høsten

De siste ukene har vist at hunders helse er viktig for veldig mange mennesker i Norge.

Alle disse hundevennene må være klar over at forskning på hunders helse i Norge ikke har noen vesentlige finansieringskilder. I mange andre land i Europa og i USA støttes forskning på hunders helse av private forskningsfond. De kan være knyttet til donasjoner eller testamentariske gaver, eller ha tilknytning til industri som har inntjening knyttet til hundehold.

Sommeren 2020 flytter Veterinærhøgskolen til et nytt flott bygg på Ås der vi vil samlokaliseres med resten av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Veterinærinstituttet flytter inn vegg i vegg.  Det offentlige Norge har ved å satse på dette bygget gjort en stor investering i dyrs helse, og det gir oss et meget godt grunnlag for å kunne levere den forskningen samfunnet etterspør.

Både Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolens ansatte, og ansatte ved andre fakultet på NMBU, stiller gjerne sin ekspertise til disposisjon. Da må noen sørge for at våre dyktige forskere ser forskning på hunders helse som en mulig karrierevei.

Dette vil skje dersom det finnes forskningsfond der de kan søke om midler til prosjekter som angår hunders helse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder