PÅ JOBB: – Ikke alle av oss er skapt for et teoretisk arbeidsliv innendørs, skriver Catharina Bjerke, Øivind Larsen og Hans Olav Sørlie, i anledning at fristen for søknad til videregående skoler nærmer seg. Foto: Veidekke

Debatt

Praktiske fag må inn i skolen. Norge trenger flere fagarbeidere

Ungdomsskolen må ikke bli en forberedende utdanning til studiespesialisering. Praktiske fag må inn i skolen, sammen med utstyr og verktøy å jobbe med, skriver tre av Veidekkes konserndirektører i dette innlegget.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Catharina Bjerke, Veidekkes konserndirektør Industri
Øivind Larsen, Veidekkes konserndirektør Anlegg
Hans Olav Sørlie, Veidekkes konserndirektør Bygg

Den norske fagarbeideren har hatt enorm betydning for utviklingen av samfunnet vårt. Om noen tror dette er en tilbakelagt epoke, må de tro om igjen. Norge er avhengig av folk som kan bygge også i fremtiden. Og det er et økende behov for alt fra tømrere og betongarbeidere, til maskinførere og asfaltarbeidere.

Dette gjelder i distriktene, men i enda større grad i de store byene. Prognosene fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, viser at vi trenger 8 500 nye fagarbeidere innen bygg og anlegg hvert eneste år frem mot 2030. Selv om vi også i årene fremover trenger hjelp utenfra, kan vi ikke basere oss på importert arbeidskraft på lang sikt. Vi må eie kunnskapen selv og forvalte den godt. Det kan sammenlignes med selvforsyningsgrad i landbruket.

les også

«Du må vel ha større ambisjoner enn å sitte i kassa på Kiwi?»

Ikke alle av oss er skapt for et teoretisk arbeidsliv innendørs. I 2019 innførte regjeringen obligatorisk valgfagsordning med praktiske rettede fag i ungdomsskolen og i disse dager er et høringsforslag ute der det foreslås å innføre eksamen også i praktisk-estetiske fag. Dette er veldig bra og en viktig start på det som behøves. Vi må rett og slett ta i bruk alt det gode norsk ungdom har av praktiske ferdigheter som en teoretisk skole ikke belønner. Og vi tror det er riktig å starte med tilrettelegging av praktiske fag lenge før ungdommen skal ta valg om videregående utdanning. 

Frafallet i den videregående skolen skjer både på studiespesialiserende og på yrkesfag. Frank Egeland, førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA), skriver om dette på utdanningsforskning.no.  

– Grunnen til frafallet i videregående yrkesfaglig skole, er antageligvis at elevene ikke er forberedt. Elevene har ikke i noen vesentlig grad fått øve seg på praktisk arbeid og bruk av forskjellige verktøy.

Dette er et viktig poeng, mener vi. Ungdomsskolen må ikke bli en forberedende utdanning til studiespesialisering. Praktiske fag må inn i skolen, sammen med utstyr og verktøy å jobbe med. Vi må ha flere lærere med praktiske ferdigheter som både er motiverte og faglig dyktige. 

les også

Rørlegger kan bli det nye kvinneyrket

I en fersk representativ landsundersøkelse vi nylig har gjennomført, svarer syv av ti foreldre til 9. og 10. klassinger at innføring av praktiske fag vil gjøre ungdom bedre rustet til å velge mellom yrkesfag og studiespesialisering.  Hele åtte av ti foreldre mener dessuten at de nye praktiske fagene vil gjøre at ungdom trives bedre på skolen. Hva forteller dette oss? 

For mange unge er praktiske fag veien til mestring. Foreldre som er barnas viktigste rådgivere vet dette. Vi får til stadighet henvendelser fra fortvilte foreldre som spør på vegne av barna sine om å få en sjanse hos oss. Alt tyder på at skolen ikke klarer å plukke opp og utvikle de mange fantastiske praktiske ferdighetene som finnes hos ungdom. Om barna går 10 år på skole uten å føle at de mestrer en teoretisk skolehverdag, hvordan kan vi tro at de plutselig skal mestre fagene på videregående – spesielt om fagene der er praktisk rettet?

Fellesskap, å ha det gøy sammen og ikke minst skape noe som gir synlige resultater, avler trivsel og stolthet. Det forsøker vi å få til hver dag i Veidekke – og vi er ikke alene i bransjen om det. Ungdom må føle at det er gøy og motiverende å lære og å utvikle seg. Mestring oppstår ikke av seg selv, det må legges til rette for det. Mestring og trivsel er begge komponenter i det som er grunnplanken for å tilegne seg kunnskap – dette gjelder for så vel lærlinger som ledere. 

les også

«Bare» en lærling, «bare» en elektriker?!

Yrkesfagene har heldigvis hatt oppsving de siste årene. Søkertallene stiger og for første gang på mange år var det flere som søkte seg til yrkesfag enn til studiespesialisering i 2018. Likevel, Vg1 bygg- og anleggsteknikk fikk kun 5,7 prosent av søkerne totalt i 2019 og i de store byene er det lave nivåer i søkertallene. I distriktene står yrkesfagene heldigvis sterkt. Det bygges aller mest i de store byene, det er her behovet for kompetente fagfolk er størst. Samtidig er det her det er vanskeligst å få rekruttert nok kvalifisert ungdom.

Vi må ha rammevilkår som både gjør det attraktivt og lønnsomt å jobbe i bygg- og anleggsbransjen og vi må i større grad ha en praktisk rettet skole fra tidlig av, for at ungdom skal utvikle mestring og nødvendige ferdigheter. Vi trenger unge og erfarne, vi trenger fagfolk som har et seriøst arbeidsliv å forholde seg til og vi trenger at næringslivet satser på egne fast ansatte fagarbeidere. I Veidekke har vi en målsetting om minst 10 % lærlingeandel blant våre fagarbeidere. Vår virksomhet i Norge har i dag har vi 3 050 egne ansatte fagarbeidere inkludert 256 lærlinger i et bredt spekter av fag - og vi trenger flere. 

Mer om

  1. Yrkesfag
  2. Skole og utdanning
  3. Arbeidsliv

Flere artikler

  1. Nå kommer Grande-reformen: Alle skal oppleve mestring i videregående

  2. Skolen skal tilpasses eleven

  3. Rørlegger kan bli det nye kvinneyrket

  4. Skolevalg: Raske penger eller rik på sikt?

  5. Corona-stengte skoler: Slik hjelper du barna med skolearbeidet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder